Roadtrip Afrika (8) | Emali–Oilitokitok–Amboseli NP

caribu! Med andre ord, velkommen til min eventyrlystne roadtrip blogg om Afrika. Jeg er Eric og jeg reiser (allerede tre år nå) med scooter og bil gjennom Afrika.

I denne bloggen reiser jeg fra Emali til Masaienes land. Etter en overnatting i Masai-borgen Oloitokitok bor jeg tre dager i og rundt Amboseli nasjonalpark i to hytter. Den 'lovlige' måten for å si det sånn. Jeg vil legge ut om den "ulovlige" og eventyrlige (farlige) måten i blogg 10.

Fra Emali til Oloitokitok med lokal hjelp

Veien er fin. Ved Emali tar jeg avkjøringen til Amboseli NP. Det er pent angitt på et veiskilt (Kimana gate: 104 km). Det som ikke er nevnt er høydeforskjellen. Scooteren min begynner å vise problemer etter 50 km. Forgasseren er full av sand, får jeg vite senere. Resultatet er at scooteren sluker mye mer drivstoff og enda verre: den gradvise stigningen (fra 1.000 til 2.500 meter) er egentlig ikke tiltalende.

I Kimana stopper jeg. Kimana er stedet der Masai fra nærområdet selger storfe sine en gang i uken (se neste blogg). I dag er det ikke noe storfemarked, men sikkert nok til å oppleve. Jeg følger en mobil predikant som utbasunerer alle slags bibeltekster til markedsbesøkende gjennom en høyttaler. Han lager virkelig rot (hvor fromme tekstene hans enn er). Så jeg får en historie fra en Masai-leverandør. «Hun er her hele dagen. Vi hører ikke fra ham i det hele tatt lenger. Så lenge han ikke plager klientene mine, har jeg det greit.' Så av og til blir predikanten jaget bort fra en bås.

Mellom Kimana og Oloitokitok har lykken min tatt slutt en stund. Først går gassen ut. Etter en time får jeg lokal hjelp og klarer å ta to liter bensin på en Masai-bosetning. Da puster og puffer scooteren min og jeg klarer endelig å nå politistasjonen rett før Oloitokitok. (Oloitokitok ligger i 2.500 meters høyde på grensen til Tanzania. Det er imidlertid ingen offisiell vei eller grensepost til Tanzania).

Ankomst til Oloitokitok

Jeg finner den på politistasjonen. Sjefagentens bror reparerer scootere. Og brorkjærlighet går langt i Kenya. Jeg blir tatt med til verkstedet under politieskorte. En time senere er scooteren så god som ny.

I mellomtiden hadde jeg tid til å gå rundt i Oloitokitok. Fantastisk. Fordi de anerkjente Masai-suvenirene er til salgs her i dusinvis av kiosker. Og i Oloitokitok er de ikke suvenirer, men vanlige forbruksvarer. Fra de robuste sandalene (det kommer jeg til i neste blogg) til de flerfargede teppene.

Amboseli Eco Camp

Etter en natt i Oloitokitok flytter jeg til Amboseli Eco Camp. Fra Oloitokitok kjører jeg 20 km tilbake mot Kimana og tar til venstre på grusveien mot Kimana-porten til Amboseli nasjonalpark (avstanden til porten er ca. 20 km). Halvveis fører en grusvei til Amboseli Eco Camp.

Amboseli Eco Camp ligger derfor ikke i nasjonalparken. I selve Amboseli er det bare noen få dyre og eksklusive femstjerners hytter. Forøvrig er det nok av mindre eksklusive og likevel veldig vakre hytter like foran porten. Det skal jeg legge ut om i neste blogg! Fra disse hyttene kan du gjøre de samme safariene. Og det sparer virkelig hundrevis av euro (så hvis du gjør en safari fra disse utmerkede hyttene i Amboseli på dagtid, men tilbringer natten ute).

Jeg bor en natt i Amboseli Eco Camp og liker det virkelig. Fra min egen hytte på stylter nyter jeg den klare himmelen og den snørike Kilimanjaro tidlig om morgenen. Og den utsikten er absolutt ingen garanti, for tre fjerdedeler av året er det et slør av skyer rundt Kilimanjaro.

Suvenirselgerne ved Kimana Gate

Hvordan kommer jeg meg til Serena Lodge på en scooter? I motsetning til Uganda har du ikke lov til å gå inn i noen nasjonalpark på scooter i Kenya. Serenas ledelse vet egentlig ikke det heller. Til slutt arrangerer jeg et opphold på to netter inkludert hentetjeneste fra Kimana-porten.

For å komme til Kimana-porten må jeg fortsatt kjøre ti kilometer. Det er ikke en straff i det hele tatt. Jeg passerer noen Maasai-bosetninger. Og med en viss regelmessighet dukker det opp sjiraffer. Det er mange akasier i dette området utenfor parken, og de elsker det. Du ser knapt sjiraffer i selve parken. Det er knapt noen trær.

Det er slutten av september 2021. Covid har virkelig skåret i det. I snart halvannet år har Amboseli knapt hatt turister på besøk. Nå begynner turistene så smått å komme tilbake.

Jeg må vente ved porten i noen timer. Vaktene har siden tatt kontakt med Serena Lodge. Hytta ligger ved et vannhull 20 km fra porten. I mellomtiden deler jeg ut slikkepinner til Masai-selgerne. De venter tålmodig på en sjelden turist.

Etter en time melder en safarijeep fra parken. Maskene fortsetter og jakten på dollarene kan begynne. Etter femten minutter teller damene inntektene: 25 dollar. Prisene på suvenirene jeg fant på markedet i går har tidoblet seg. For et teppe på 300 KES ($ 3) tar de 30 dollar. Amerikanerne forhandler «fast» og er veldig glade når de får teppet for 20 dollar.

Når turistene er borte, gjenstår det et problem. Hva gjør du her med amerikanske dollar? Jeg kjøper dollar fra de vakre damene til gjeldende valutakurs. Alle glade.

Masai-kvinner selger suvenirer til en amerikaner

To dager "med stil" på Serena Amboseli Safari Lodge

Det amerikanske turistparet er for lengst forsvunnet da Serenas jeep melder seg på porten. Jeg setter scooteren min under et ly og setter meg inn. Sjåfør og guide George beklager. «Vi har ingen gjester og bare en håndfull ansatte, så jeg må gjøre alt mulig. Men du er heldig, for jeepen er klar for deg i to dager.

Så mitt opphold på hytta er bokstavelig talt en eksklusiv affære. Først på dag to melder et titalls turister. De reiser i en gruppe og bruker derfor ikke jeepen min.

Plasseringen av hytta er unik. Det er en stor terrasse med utsikt over vannhullet. Elefanter, bøfler og mange antilopearter dukker opp der med en viss regelmessighet.

Og jeg kan absolutt ikke klage på maten...

Den unike naturen i Amboseli

Beliggenheten (ved foten av Kilimanjaro) og vegetasjonen til Amboseli er ideell for safari. I mangel av trær kan du se de fleste dyrene på noen få kilometers avstand.

En advarsel: vær oppmerksom når du jobber eksternt 😃

Mange aper bor på og rundt hytta. De liker sukker og melk veldig godt. Som vist i følgende video...

Jobber eksternt på Amboseli Safari Lodge

I neste blogg kommer jeg tilbake til Oloitokitok. Derfra tar jeg en del turer. Jeg besøker Maasai storfemarkedet, scooter ulovlig over grensen til Tanzania og tar en eventyrlig tur gjennom Tanzania til Amboseli (inkludert et flatt dekk og en elefantjakt).