Wereldreizigers.nl
Hjem » Afrika » Kenia » Roadtrip Afrika (9) | Oloitokitok og omegn

Roadtrip Afrika (9) | Oloitokitok og omegn

caribu! Med andre ord, velkommen til min eventyrlystne roadtrip blogg om Afrika. Jeg er Eric og jeg reiser (allerede tre år nå) med scooter og bil gjennom Afrika. I denne bloggen blir jeg en uke i Oloitokitok (Kenia) og utforske området. Inkludert noen ulovlige turer til Tanzania en Amboseli. Og et punktert dekk i Masai-land.

Maasai flat dekk service nær Amboseli
Maasai flat dekk service nær Amboseli

I de høyere rikene til Oloitokitok

Om dagen merker jeg nesten ikke at jeg er i Oliotokitok på 2.500 meters høyde. Om morgenen og kvelden er det en annen historie. Temperaturen synker mot fem til ti grader. De vakre Masai-teppene kommer virkelig godt med.

Jeg har bestemt meg for å være stille i noen dager. Kjører rundt på scooteren i og rundt Oliotokitok, streifer rundt på markedet og hilser på alle. Etter en dag eller to kjenner du halve landsbyen (og hele landsbyen kjenner deg). 

Oliotokitok er en by med knapt 5.000 innbyggere (og da teller jeg omgivelsene for enkelhets skyld). Masaiene fra området kommer hit for å handle. Det er en ganske stor politistasjon, da den ligger på grensen til Tanzania. Men det er ingen offisiell grenseovergang! For det må du til Tarakea, cirka ti kilometer sørøst. Via denne grenseposten går du sør-øst rundt Kilimanjaro og etter 70 km kommer du til Moshi og Arusha (150 km).

Det er også en uoffisiell eller snarere ulovlig måte. I hvert fall for meg. Lokalbefolkningen bryr seg lite om grensene. Masaiene drar bare dit de vil. Jeg tviler på at noen her har et offisielt pass i det hele tatt.

NB det er Covid-tid og det betyr at en lovlig grensepassering kommer med en Covid-test hvis du kjører inn i Tanzania og ikke for Kenya (blogg å følge når jeg reiser til Serengeti i desember). Tanzania har merkelig nok ikke maskeplikt, mens det er ganske strengt i Kenya (ikke i Oloitokitok). Men ingen test er obligatorisk for Kenya.

Det er et velkomstskilt, men ingen grensekontroll i Ronkai, Tanzania
Det er et velkomstskilt, men ingen grensekontroll i Ronkai, Tanzania

Smuglerruten til Tanzania

Etter en deilig frokost bestemmer jeg meg for å sette meg på scooteren min. Jeg kjører gjennom skogen og møter av og til en motorsyklist. Vanligvis tungt overbelastet, men hvorfor vet jeg ikke enda. På en katolsk skole kommer veien til en blindvei. Jeg velger en annen skogssti. Og etter femten minutter har jeg forlatt skogen og befinner meg i Tanzania.

Der kjører jeg plutselig på en vakker asfaltvei mot Rongai. I Rongai er jeg umiddelbart snakk om byen. Mobiltelefonene blir trukket: tid for selfies med mzungu. Landsbyhøvdingen forklarer meg så nøyaktig hvordan grensen fungerer. 'Se. Her er skiltet «Velkommen til Tanzania» og der «Velkommen til Kenya». Asfaltveien fortsetter til Kenya-skiltet. Kenyanerne har bare glemt å fortsette på asfaltveien. Så kjører du videre, kommer du bare tilbake til en skogssti. Det er ikke noe politi eller tollvesen.'

Selfies med Masai i Ronkai (Velkommen til Kenya-skiltet er delvis synlig i bakgrunnen)
Selfies med Masai i Ronkai (Velkommen til Kenya-skiltet er delvis synlig i bakgrunnen)

I denne tiden med Covid er dette veldig praktisk, tror jeg. Asfaltveien fra Rongai fortsetter vestover i ytterligere 30 km og stopper i Kamwaga. På kartet ser jeg at jeg bare kan kjøre tilbake til Kenya fra Kamwaga. Når jeg gjør det, går jeg ned og ender opp i Amboseli nasjonalpark...

I dag er det for sent å gi substans til det. Det er nesten mørkt og jeg snirkler meg langs en skogssti og en elendig brosteinsvei tilbake til Olloitokitok.

Storfemarkedet i Kimana

Det er tirsdag i dag, og det betyr at det er et storfemarked i Kimana, 20 km fra Oloitokitok. Det må jeg se!

Jeg er født og oppvokst i Zwolle og besøkte jevnlig storfemarkedet i Zwolle på 1970- og 1980-tallet. Som barn syntes jeg det var veldig fascinerende. Zwolle storfemarkedet i og rundt IJsselhal. Klokken tre om morgenen gikk jeg over parkeringsplassen torsdag kveld og så de bøndene med fete lommebøker fulle av grønne sedler på 1.000 gylden parkere Mercedesen sin. Så fulgte jeg ritualet: håndklapp, pisse av kua, gå bort, kom tilbake og gi det siste faste slaget: solgt. Det var en gang i Zwolle. En gang på 1970- og 1980-tallet. Hver fredag. 

Storfemarkedet i Kimana
Storfemarkedet i Kimana

I dag har husdyrhandelen vår gått gjennom internett i flere tiår, men i Kimana er det fortsatt bare Zwolle storfemarkedet i 1980. 

Handelsmenn går forbi geitene og kyrne. Av og til banker de på et dyr med pinnen for å kjenne om det er nok kjøtt på det. Og så begynner forhandlingene. Akkurat som i Zwolle er det en scene for håndklapping. Gå bort. Kom tilbake igjen og så plutselig det ultimate håndklappet. Solgt! Så forsvinner dyrene inn i storfebilene.

Storfemarkedet i Kimana
Storfemarkedet i Kimana
Storfemarkedet i Kimana
Storfemarkedet i Kimana

Det er også travelt på den andre siden av storfemarkedet. Der bestemmer jeg meg for å gi scooteren min en godbit. Etter all den sanden i Amboseli, er det ikke en unødvendig luksus.

Scootervask i Kimana

En farefull tur i Amboseli

Igjen tok jeg skogsstien og har nå passert Kamwanga i Tanzania. Jeg følger asfaltveien rundt 30 kilometer på nordsiden av Kilimanjaro. Så stopper asfaltveien og jeg går ned på sandstier forbi noen bygder. Fra 2.500 til 1.000 meter. Etter to timer kjører jeg på kuspor og vegetasjonen består kun av tornebusker. De første sjiraffene har også rapportert. Ubemerket er jeg uoffisielt i Amboseli NP.

Etter noen Maasai-bosettinger følger jeg Google Maps. Og selv om jeg trodde jeg hadde nok gass med meg, begynner tanken å tømmes igjen.

Kamwanga i Tanzania ved foten av Kilimanjaro
Kamwanga i Tanzania ved foten av Kilimanjaro

Serena Lodge – der jeg bodde før – ruver nå. Kanskje de kan spare en liter bensin. Mottakelsen ved inngangen er imidlertid ikke i det hele tatt hjertelig. «Du har ikke lov til å komme hit på scooter i det hele tatt. Dette er nasjonalpark. Jeg ringer sikkerhetssjefen!

Serena Lodges capo er rett og slett drittsekk. «Du bare finner ut av det. Du kan ikke kjøpe bensin hos oss. Og hvis du ikke drar snart, ringer vi rangers. Dette er helt ulovlig og farlig!' Jeg peker ut noen få massaier som går noen hundre meter unna med en flokk med kyr. 'Farefull? Hva med henne? Du kommer ikke til å fortelle meg at elefantene her skiller mellom Masai og meg?'

Ubøyelig. Jeg kan ikke engang kjøpe en kopp kaffe på restauranten. «Det plager meg litt. Jeg tilbrakte to netter her forrige uke, og alle var så vennlige…”

Jeg bestemmer meg for å forhøre meg med Masaiene. En hopper bak på scooteren min og ti minutter senere har jeg to liter bensin. Det viser seg å være spesiell bensin. Prisen er tre ganger høyere enn normalprisen. Og den har blitt tuklet med (så den inneholder mer vann enn bensin).

Nå er klokken fem. Høyst to timer til, så blir det bekmørkt. Jeg går imidlertid av veien igjen (hvis det i det hele tatt er en). Jeg kjører over sanden og prøver å unngå tornebuskene. Helt til jeg plutselig står ansikt til ansikt med en hannelefant. Han er definitivt ikke avslappet og kommer farende mot meg i en betydelig fart. Hjertebank... Jeg raser virkelig gjennom alt. Jeg ser ikke tilbake, bare gå.

Etter fem minutter eller så mistet jeg det. Jeg går av scooteren og ser på resultatet. Jeg er dekket av blod. De sylskarpe tornene har herjet. De går rett gjennom tøflene mine og også gjennom bakdekket, men det merker jeg ikke før neste morgen.

Det er skumring. Jeg får hjelp i en Masai-kiosk. Jeg kjøper tre liter bensin og en Masai vil eskortere meg til Kimana-porten til Amboseli. «Det er noen fine hytter der. Det er bare ikke mulig å kjøre til Oloitokitok nå.

Sentrim Amboseli Lodge

Etter en halvtime er vi ved Kimana-porten. Parkvokterne hilser meg hjertelig velkommen. De husker meg fortsatt og henviser meg til Sentrim Amboseli Lodge. «En mil herfra. En flott hytte!

På Sentrim Amboseli Lodge er resepsjonisten ganske bekymret. "Sir, du er dekket av blod." Førstehjelpsskrinet tas med. Og en time senere er jeg plastret og nyter en utmerket middag. Åh og hvorfor være heldig? Jeg får en fullpensjonspris på 50 euro. Og det gjelder også de andre logene i Sentrim-kjeden. La Sentrim ha en av de vakrest beliggende hyttene i Afrika i Tsavo East National Park...

Neste morgen spiser jeg selvfølgelig først en deilig frokost, slapper av rundt bassenget i noen timer og spiser så lunsj. Jeg drar med lederens telefonnummer til Sentrim Tsavo Lodge på mobilen. Etter noen minutter merker jeg at scooteren min oppfører seg veldig rart. ops. Et flatt dekk…

Det tar mindre enn fem minutter før noen få Masai passerer på en motorsykkel. De leder meg til en Masai-bosetning. Syv hull er resultatet av en kort inspeksjon. Alle torner som gikk gjennom bakdekket under flyturen fra elefanten. Det var alle små hull, så bakdekket mitt tømte seg veldig sakte.

En sykkelpumpe, en kniv og en skiftenøkkel. Det er alt. Og Masaiene har kniver, sykkelpumper og jeg har nøkler. Heldigvis har jeg fortsatt en ny slange i scooteren og en time senere kjører jeg fornøyd videre mot Oloitokitok.

De er veldig glade for at jeg er tilbake. Damene i Kilimanjaro Lodge fant bagasjen min i et tomt rom. «Vi er så glade. At resepsjonisten ringte oss i går kveld. At du var i god behold med dem. Har du spist enda?'

En kylling plukkes fra gården og dukker opp på tallerkenen min en time senere.

En fersk kylling på kjøkkenet til Kilimanjaro Lodge, Oloitokitok
En fersk kylling på kjøkkenet til Kilimanjaro Lodge, Oloitokitok

I neste blogg skal jeg ta en virkelig uforglemmelig tur. Fra Oloitokitok til Taveta på en sandvei. For så å dra på safari i fire timer på en splitter ny motorvei rett gjennom Tsavo Nasjonalpark.

Avatar bilde

Eric

Hvordan er det å kjøre mer enn 10.000 20 kilometer på Madagaskar på en lokalt kjøpt scooter? Eller på en pikipiki (scooter på swahili) gjennom Øst-Afrika? På mer enn 100 år har jeg besøkt mer enn XNUMX land. Dette har resultert i mange uvurderlige reiseopplevelser, som jeg gjerne vil dele med dere.

ERIC – OVER 100 LAND
– Liker å reise på scooter
– Del unike reiseopplevelser.
– Favorittdestinasjoner: Madagaskar, Uganda, Japan, India og Colombia.

Har du sett en feil? Spørre? Bemerke? Gi oss beskjed i kommentarene!

Vil du motta gode reisetips og ekstra fordeler hver måned? Og visste du at vi gir bort et månedlig verdenskart til våre abonnenter? Alt du trenger å gjøre er å legge igjen e-postadressen din nedenfor, så har du sjansen til å vinne hver måned!

logo-verden reisende-grå-1
Oversette "
Kopier link