Hvem tør å kjøre mer enn 3.000 kilometer på scooter gjennom Øst-Afrika? Besøker du fjellgorillaer? Scootersafari (finnes dette ordet?) i fem nasjonalparker? For å beundre blant annet løver, bøfler, flodhester og elefanter på nært hold. Jeg heter Eric og liker å reise rundt på en scooter. Les del 14 av den unike rapporten om et fantastisk scootereventyr her Uganda, Rwanda en Kenia. I denne delen reiser jeg nesten 150 km fra Kitgum til Kidepo Valley nasjonalpark på grensen til Sør-Sudan. Dette er en kronologisk rapport basert på 25 flotte bilder.
Uganda har stjålet våre hjerter mer enn én gang, og for oss er det et reisemål som hører hjemme på listen over alle verdensreisende. Finn ut hvorfor Uganda kalles Afrikas perle.
En tur gjennom Uganda vil være en tur du aldri vil glemme. Se de treklatrende løvene, møt tusenvis av elefanter, møt fjellgorillaer i jungelen og bli kjent med den vakre kulturen.
Fra Kitgum til Gwere (30 km)
Rett utenfor Kitgum merker jeg at et annet prosjekt er på gang. Denne gangen gjelder det vedlikehold på veien til Orom. Jeg skal forøvrig kjøre de over 140 km til nasjonalparken på en rimelig til godt vedlikeholdt murramsvei (rød leiresand).
Ved ellevetiden har jeg tilbakelagt 30 km. På tide med et stopp i Gwere. Jeg kjøper noen oljeboller av en ekspeditør langs veien. Jeg unner barna en deilig tomtom (swahili for lollipop).
Rett utenfor Gwere kan jeg allerede tydelig se konturene av Morungole-fjellene i det fjerne. Fjellkjeden ligger sør i Kidepo og når opp til 2.750 meter.
Det er ingen å gå seg vill i dag, for fjellene er mitt kompass. I det fruktbare landskapet oppdager jeg jevnlig hytter hvor beboerne er opptatt med hagen sin. Like vakre er de milevis av åkre fulle av solsikker.
Kidepo er veldig isolert. Turister som reiser til nasjonalparken tar nesten alle denne slitsomme ruten. Alternativet er enda mer utmattende. Den ruten fører gjennom landet til Karamojong. Mange veier dit er knapt vedlikeholdt. Selvfølgelig kan du også chartre et fly i Kampala. Det er en landingsbane i parken.
Fra Gwere til Namokoro (34 km)
Jeg ankom Namokoro rundt klokken ett. Kidepo er nå 81 kilometer unna.
Det er på tide å strekke på bena igjen og møte øynene til alle de forbløffede landsbyboerne. I sentrum sitter de unge mennene som fungerer som boda boda-sjåfører på en benk i skyggen. En liten av noen år krysser veien med en flaske vann på hodet.
Lenger inne i bygda stiller en rekke barn ved vannpumpa. I bakgrunnen er de tradisjonelle Acholi-hyttene synlige.
Rundt klokken to ser det ut til at de resterende 70 km til Kidepo Valley National Park kan dekkes i en rett linje.
Veien fortsetter å være god. Jeg nådde Orom halv tre. Der har jeg tanken min fylt med bensin. Som vanlig i disse regionene helles bensinen i tanken fra en Coca Cola-flaske. Etter fire liter kan jeg gå mer enn 60 km igjen.
Jeg bruker et øyeblikk på å beundre butikkene til den lokale middelklassen. Slik møter jeg frisøren på et KLM blått treloft. Den er tegnet på den mens du jobber med en kunde med klippemaskiner. Frisørsalongen hans fungerer også som ladestasjon for mobiltelefoner. Strømmen til dette kommer fra tre solcellepaneler.
For kjøtt må jeg gå til en bølgeblikkbu som er malt blå-rød. "JA, KUNDEN DETTE ER JERUSALEM 3-HJØRNESLAKTEREN OROM."
Solen fortsetter å gjøre sitt ytterste. Jeg er heldig med det, for jeg kan virkelig ikke bruke regn på disse veiene. I ingenmannsland blir jeg nok en gang applaudert. Denne gangen av fem gutter. De er heldige, for i dag unner jeg alle en deilig tomtom.
Klokken er snart halv fem og tid for rushtiden. Trafikken på den så stille veien øker plutselig betraktelig. To geitegjetere leder flokken sin hjem.
Knappe fem minutter senere sperrer en flokk med geiter hele veien.
Trettheten begynner å spille meg et puss rundt fem. Bena mine er av tre og fingrene skjelver av de mange gangene jeg har måttet gasse og bremse. Heldigvis er porten til Kidepo nær. Ytterligere 22 kilometer leste jeg på et skilt. Et par kvinner går foran meg med bøtter på hodet. De er visstnok på vei hjem.
Og så er det på tide. Klokken ti på seks står jeg foran inngangsporten til Kidepo Valley nasjonalpark. Parkvokteren skriver ut en tillatelse og melder at det er forbudt å dra på safari i parken på min scooter. Jeg nikker for å indikere at jeg vil overholde dette forbudet.
Apoka-leiren ligger mer enn tjue kilometer i parken. Det virker klart for meg at jeg kjører der på scooteren. Men ifølge parkvakten er det ikke en safari. Først når jeg avviker fra hovedveien kan det bli snakk om safari. «Vi har noen ganger boda boda-sjåfører her som tar en passasjer til Apoka på motorsykkelen sin. De har lov til å kjøre til Apoka, men de har ikke lov til å kjøre passasjeren rundt i parken på safari. Det er den store forskjellen!
Jeg forstår det, men jeg forstår det ikke. Det er ugandisk logikk, som jeg liker forresten. For hvordan kommer jeg ellers til leiren?
Jeg har ennå ikke passert bommen før den første topperen kjører for scooteren min. Det er en husarape. Ja, den apen med solbriller. Han viser seg å være i selskap med en entreprenør som heter Alfred. Vi tar et bilde sammen. Alfred inviterer meg umiddelbart til å besøke ham i morgen. Han jobber med ferdigstillelse av en luksushytte, som ligger på et fjell.
Hytta var eid av regjeringen til Idi Amin. En gang på 1970-tallet begynte de å bygge den. Men da Idi Amin ble kastet ut i 1979, ble byggingen stanset. Nå er vi nesten ferdig med ferdigstillelsen. Kom og ta en titt i morgen, for utsikten over Kidepo-dalen er rett og slett fantastisk.'
Og hvorfor ingen safari? 22 km er avstanden til Apoka-leiren. På de 22 km ser jeg flokker med elefanter og bøfler. Mopeden dukker opp og mange flere dyr fra denne fjerne dyreskogen! Det lover godt for de neste dagene...
Ankomst leiren innen halv åtte. En rekke barn spiller fotball på en fotballbane. Manager Betty hilser meg hjertelig velkommen. Hun rynker pannen ved synet av scooteren min. "Har noen ved inngangen bedt deg om ikke å dra på safari?" hun spør. 'Ja, selvfølgelig. Jeg er klar over det.'
Da er det på høy tid for middag og noen kule historier rundt leirbålet.
Mine opplevelser i Kidepo Valley National Park
Resten av bloggen handler om mine egne opplevelser i Kidepo Valley National Park. For mye generell informasjon og interessante fakta om denne fantastiske parken, henviser jeg deg til bloggen som jeg snart skal skrive om Kidepo. Dette etter to besøk i parken i 2017 og 2018.
Så følg med på denne nettsiden.
Klikk her for Uganda Wildlife Authoritys nettsted for Kidepo Valley National Park.
En nasjonalpark i en konfliktsone på grensen til Sør-Sudan
Den isolerte beliggenheten til Kidepo Valley nasjonalpark i Nord-Uganda tilbyr turister en unik dyrelivsopplevelse. Kidepo er hjemsted for et enormt mangfold av flora og fauna. I tillegg til løver, elefanter og sjiraffer bor det store flokker med bøfler og elefanter i parken. Panoramaene over den enorme sletten er rett og slett fantastisk.
Omtrent halvparten av naturreservatet ligger over grensen i Sør-Sudan. Det er også fjellene som kan sees på mange bilder. Dessverre er Kidepo viltreservat i Sør-Sudan stengt. Borgerkrigen i Sør-Sudan har også herjet i dette området en stund.
Under oppholdet mitt i 2018 ankom en lastebil med åpen seng til leiren i Apoka annenhver dag. Kroppen var fylt til randen med rundt 60 flyktninger fra Sør-Sudan. Leiren ga ly for flyktningene for natten. Neste morgen ble reisen gjenopptatt mot hjelpeleire i Kitgum-området.
Mye dyreliv i og rundt Apoke hvileleir
Du trenger faktisk ikke dra på safari i det hele tatt for å se vilt i Kidepo. I løpet av de to dagene jeg bodde der, kom det nettopp mye vilt til leiren. Selv så jeg hussaraper, sjakaler, bøfler, impalaer, elefanter, vortesvin og mange fugler.
En britisk dyrelivsfotograf fortalte meg at han i og rundt leiren klarte å fange nesten alle viltartene i Kidepo i løpet av noen få uker. Han viste meg vakre bilder av villhunder, flekkete hyener og geparder. "Ikke en eneste turist fikk se det på safari."
Ifølge ham kan du like godt sitte eller gå rundt leirens utsiktsplattform hele dagen. «De fleste turister har rett og slett ikke tålmodighet til å vente stille. De tror de har mye større sjanse til å se vilt under en safari. Og de betalte for det.'
Idi Amins private hytte i Kidepo
På 1970-tallet var Kidepo nasjonalpark den private jaktmarken til diktatoren Idi Amin. Han tok imot mange internasjonale gjester og dro jevnlig på jakt der. I 1971 valgte Idi Amin Katurum-klippene som stedet for byggingen av sin private hytte. Fra disse steinene er utsikten over Kidepo-dalen rett og slett fantastisk.
I 1979 tok Idi Amins diktatur slutt. Det sies at byggingen av hytta ennå ikke var fullført. Den svært kontroversielle hytta ble overlatt helt til Moder Naturs innfall i løpet av de neste 35 årene. I 2014 tok regjeringen til president Museveni beslutningen om å jevne hytta med jorden. En lokal forretningsmann klarte å ombestemme presidenten. Han sendte inn en plan for å gjenopplive hytta. Museveni ga til slutt tillatelse til å bygge Katurum Lodge.
I august 2017 merket jeg at det var gjort store fremskritt. Sammen med Alfred, som inviterte meg på besøk dagen før, går jeg rundt i komplekset. I mellomtiden stjeler husarapen en slikkepinne fra lommen min og spiser den. Alfred og jeg nyter så den utrolig vakre utsikten fra den nesten ferdigstilte toppleiligheten. wow!
Etterskrift: Katurum Lodge heter nå Adere Lodge. Klikk her for nettsiden til Adere Lodge.
Uganda har stjålet våre hjerter mer enn én gang, og for oss er det et reisemål som hører hjemme på listen over alle verdensreisende. Finn ut hvorfor Uganda kalles Afrikas perle.
En tur gjennom Uganda vil være en tur du aldri vil glemme. Se de treklatrende løvene, møt tusenvis av elefanter, møt fjellgorillaer i jungelen og bli kjent med den vakre kulturen.