Madagaskar på scooter | Utflukt + Båttur Bekopaka og Tsingy

Som får det i hodet å kjøpe en brukt scooter i hovedstaden i Madagaskar å kjøpe? Å reise mer enn 4.000 km over denne enorme øya? Ingen før meg hadde noen gang kommet på denne ideen. Jeg gjorde det nettopp og oppdaget det ekte Madagaskar. Reis med meg til den røde øya og bli kjent med baobabene, lemurene, kameleonene, snøhvite strendene og fremfor alt det gjestfrie malagasiske: TONGA SOA.

Les også:

Innholdsfortegnelse

En massakre i Belo-sur-Tsiribihina

Når morgentåken har lettet i Belo-sur-Tsiribihina, ser jeg ut fra balkongen på hotellrommet mitt på noen turgåere, en zebu-vogn eller to og massevis av sand.

To unge menn bruker en tømmerstokk til å flå to slaktede geiter. De tiltrekker seg en del interesse. Det er lite annet å gjøre i den søvnige landsbyen.

En utfordrende bane mot Bekopaka

Rundt halv ti blir jeg oppringt av Maylis. «Guidene mine er klare. Vi drar til Bekopaka om fem minutter.' George og Daniel presenterer seg selv. De er begge profesjonelle guider og har vært i Tsingy flere ganger. – Veien er fortsatt veldig dårlig. Det er store vannpytter mange steder. Noen ganger trenger du til og med en lokal guide for å følge rett spor gjennom en sølepytt. Ellers er du nødt til å bli sittende fast.

Det tar George mer enn fire timer å tilbakelegge en distanse på knappe 80 kilometer. Med det synes jeg jeg har sagt nok om kvaliteten på veien. Det siste hinderet før Bekopaka er en ferge over Manambolo-elven. Det er en annen historie. Fergen kan ikke fortøye på bredden. Til det er vannstanden for lav. George må kjøre terrengkjøretøyet halvveis over elven mens han holder rett spor, ellers vil han sette seg helt fast.

Bekopaka og hotellovernatting

Der man fortsatt får følelsen av å være i en landsby i Belo-sur-Tsiribihina, er den følelsen helt fraværende i Bekopaka. Det er bare en landsby med en samling hytter. Etterfulgt av en rekke turistovernatting. Jeg bestemmer meg for å bo i en fin hytte på Tanankoay hotell og camping.

På ettermiddagen gir det ingen mening lenger å gjøre det nasjonalpark å besøke. George forklarer hvorfor: «Nasjonalparken er delt mellom Klein og Groot Tsingy. Inngangsbilletten pluss obligatorisk guide er imidlertid gyldig i ett døgn og ikke i 24 timer. Så det er mye billigere å besøke begge Tsingy'ene på samme dag.'

Vi bestemmer oss for å slappe av resten av ettermiddagen. Jeg er klar for det etter alle de spennende dagene.

Min hytte på Tanankoay hotell og camping

Utflukt i Tsingy de Bemaraha

Rundt klokken ti ankommer vi starten på vandre- og klatreløypa til Grote Tsingy. Gerard er vår parkguide og forklarer hva du kan forvente. «Dere har alle på seg fottøy med en solid såle. Tøfler eller lignende er egentlig uaktuelt. De steinete utspringene i Tsingy er sylskarpe. Ingen tøffel sånn. Vi får alle montert en klatresele.

Etter en halvtimes gange ankom vi karstformasjonen til Tsingy. Det er snakk om å klatre og klatre. Hvor du virkelig går over sylskarpe kalksteinsfjell. Via Via Ferrata går du over broer og stiger. Det er forøvrig ingen fare i det hele tatt, for du fester alltid klipsen til et tau og fortsetter å klatre trygt.

Klatring av sylskarpe fjelltopper i Tsingy de Bemaraha

Utsikt over klippene til Tsingy de Bemaraha

Etter klatringen og klatringen går vi i ro og mak gjennom skogsområdet rundt Tsingy. På vår tur møter vi dverglemuren og den vakre Deckens sifaka (en lemur med en søt hvit pels og et svart hode).

Von der Decken Sifaka i Tsingy de Bemaraha

En båttur på Manambola og Klein Tsingy

Tre til fire timer er egentlig nok til å få et godt inntrykk av Groot Tsingy. Ved middagstid er det allerede så varmt at du ikke lenger liker å klatre eller gå. Så hvis du besøker Tsingy, gå så tidlig som mulig om morgenen.

Rundt fire besøker vi Klein Tsingy. Vi går dit i omtrent en time. Ikke lenger er nødvendig, for Klein Tsingy er nøyaktig hva navnet sier: en liten versjon av Groot Tsingy. Rett før solnedgang avslutter vi dagen med en båttur på Manambolo-elven. Ikke langt fra Bekopaka ligger noen vakre grotter.

Farvel til Tsingy og en deilig lunsj på Mad Zebu

Veien tilbake fra Bekopaka til Belo-sur-Tsiribihina går uten mange problemer. Klokken tolv tar jeg farvel med Maylis, George og Daniel. Jeg bestemmer meg for å først besøke Madagaskars beste restaurant, Mad Zebu, til lunsj.

Restaurant Mad Zebu i Belo-sur-Tsiribihina

For å unngå en fottur har jeg fylt tanken i Belo-sur-Tsiribihina. Dette burde være tilstrekkelig for de 50 kilometerne til Kirindy Village.

Malagasy Franc of Ariary (en kort forklaring)

Den malagasiske francen var lovlig betalingsmiddel på Madagaskar frem til 2005. Fra 2005 har francen blitt erstattet av Airiary. Spesielt i landsbyene gjøres det imidlertid fortsatt beregninger i franc og ikke i ariary (5 franc er 1 ariary). Så spør alltid hvis du ikke er sikker på om prisen er i Franc eller Ariary.

Påfylling av drivstoff i Belo-sur-Tsirihibina med priser i franc (20.500 4.100) og Ariary (XNUMX XNUMX)

Tre stag fra Belo-sur-Tsiribihina til den andre siden står pent oppstilt. En ferge består av to piroger med en flåte på. Jeg parkerer scooteren min ved siden av tre biler og blir med de andre passasjerene.