Madagaskar på scooter | Del 2 | Antananarivo (Tana)

Hvem tør kjøpe en brukt scooter i hovedstaden i Madagaskar å kjøpe? Å reise mer enn 4.000 km over denne enorme øya? Ingen før meg hadde noen gang kommet på denne ideen. Jeg gjorde det nettopp og oppdaget det ekte Madagaskar. Reis med meg til den røde øya og bli kjent med baobabene, lemurene, kameleonene, snøhvite strendene og fremfor alt det gjestfrie malagasiske: TONGA SOA. I denne andre delen forteller jeg litt mer om hele ruten og jeg kjører scooteren fra hovedstaden Antananarivo på Route National 7 til Antsirabe.

Les også:

Innholdsfortegnelse

Ruten for scooterturen 2017 på Madagaskar

RN 7 (Rute National): Hovedveien på Madagaskar er RN7 fra Antananarivo til Tulear. Denne veien er fullstendig asfaltert og har en lengde på nesten 1.000 km. Veitilstanden er generelt god til god.
RN 34/35: Denne veien går fra Antsirabe til Malaimbandy (RN34) og videre til Morondava (RN35). Denne veien er asfaltert.
RN25/RN11: Dette er en gren av RN7 mot Ranomafana og Mananjary. Rett før Mananjary blir denne veien RN 11.
RN12: RN12 er en fortsettelse av RN25 og går til Manakara.

Ovennevnte veier er asfaltert. Resten av veiene sør for Antananarivo er vanligvis sandete og svært dårlig vedlikeholdt. For eksempel, i regntiden fra november til april er det nesten umulig å kjøre til Tsingy.

Siste scootersjekk i Antananarivo

Klokken er kvart på åtte når jeg melder meg til scooterforhandleren i Antananarivo for en siste sjekk. Installatøren setter i gang med en gang. Han fikser et blinklys og drar litt ledninger rett. "God reise."

Over en og en halv time senere legger jeg endelig den umulige trafikken i byen bak meg. Den kjører fint på omkjøringsveien. Jeg må bare passe meg for passerende lastebiler. Som en forholdsregel holder jeg meg nær kanten.

Videre til første stopp i Behenjy

Hvor fantastisk er det å kjøre scooter gjennom det bølgende landskapet på Madagaskar? Jeg trenger ikke be noen stoppe. Jeg bestemmer det selv og gjør det regelmessig. Som et vakkert veggmaleri i Tsiafahy. Eller hos en appelsinselger som står langs veien med boden sin.

Les også: Madagaskar tur | 6x må-se for en uforglemmelig tur

Rundt klokken to ankommer jeg landsbyen Behenjy. Det er på tide å fylle på den lokale 'bensinstasjonen'. Utenfor de større byene er det knapt noen reelle bensinstasjoner på Madagaskar. For scooteren min som kan kjøre rundt 75 km på tank, må jeg stole på det lokale alternativet. Det alternativet er et stativ med plastflasker fylt med bensin.

Bare for å være på den sikre siden kjøper jeg en ekstra halvannen liters flaske. For man vet aldri.

I landsbyen går jeg rundt i alle slags severdigheter. Jeg legger for eksempel merke til at en kino ligger i et skur. Det er en programtavle foran kinoen. For tilsvarende 20 eurocent kan jeg velge mellom ikke mindre enn fire Hollywood-storfilmer. Hva med Mad Max 4, Expendables 2 med Sylvester Stallone og Apocalypto med Mel Gibson. Det er at jeg har mer enn 100 kilometer igjen.

Og hva med TIERELIER? Eller er dette noe annet. Det franske ordet Tirelire betyr sparegris eller sparegris. På Madagaskar er det navnet på jackpotten. Og den står på 63 millioner Ariary. Et helt beløp som du dessverre må dele på 4.000 15.750 for å få tilsvarende i euro (XNUMX XNUMX euro).

Tirelire eller jackpot er på 63 millioner

Hyggeligste stopp på vei til Antsirabe

Det er veldig spesielt å se at bodene langs veien vanligvis selger lokale produkter. Jeg kjører for eksempel gjennom et område med kun kaniner til salgs. Andre steder er det kun stativer med miniatyrkjøretøy laget av tre.

Like vakker er utsikten jeg har fra veien på de bølgende åsene. I nærheten av byen Ambatolampy ser jeg en rekke svært bemerkelsesverdige trær. De har to eller flere "baldakiner". Aner ikke hva denne trearten heter, men det vil skje oftere på Madagaskar. Nesten alt du ser av flora og fauna på denne unike øya finnes bare her.

Ved femtiden har jeg tilbakelagt mer enn 100 kilometer når jeg kommer til landsbyen Antanifotsy. Like etter stopper jeg ved en rekke stativer og boder. De selger alle miniatyrversjoner av lastebilene og minibussene som kjører forbi her hver dag. Inkludert logoen til den lokale ølbryggeren og brusgiganten THB (Three Horses Beer).

Miniatyrversjoner av tre av trafikantene i nærheten av Antanifotsy

Arrangement av miniatyrtreversjoner av trafikantene nær Antanifotsy

Jeg tar siste stopp klokken seks. Nær landsbyen ambohimandroso Jeg forundrer meg over entusiasmen som de lokale ekspeditørene dusjer passasjerene med i taxibroussene. De roser høyt potetene, gulrøtter og vannmeloner. Nå begynner jeg å bli vant til de ganske lange stedsnavnene. Ambohimandroso er en av dem, men absolutt ikke den lengste.