Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil dør Afrika. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika er tilstede Marokko, etterfulgt av Mauritania. I denne artikkelen forteller vi deg alt om oppfølgeren, overlandingen Senegal. Du starter selvfølgelig på nytt med å se videoen øverst på siden!
Om Senegal
Senegal er nesten 5 ganger så stort som Nederland. Dakar er hovedstaden og teller som et tettsted mer enn 3 millioner av de totalt 17 millioner innbyggerne. Det er en stor havn i Dakar, som også fungerer som transitthavn til blant annet Mali innlands. Det er to hovedelver: den lengste er Sénégal, som danner den nordlige grensen til Mauritania, og i sørøst renner elven Gambia. Landet Gambia er fullstendig omsluttet av Senegal rundt elven Gambia. Senegal er på listen over de 50 minst utviklede landene i verden.
Grenseovergang Mauritania – Senegal
Denne gangen starter vi historien rett før grensen mellom Mauritania og Senegal. De to landene er atskilt av Senegal-elven og faktisk er det to grenseoverganger. Det er så mange skrekkhistorier om overgangen på Rosso at vi bare unngår denne. I Rosso ville folk være ekstremt uvennlige og korrupte.
Ved grenseovergangen ved Diama ser alt ut til å gå lettere, men for det må man ta en vei gjennom et naturreservat som knapt er framkommelig.
Vel faktisk, så langt det fortsatt er snakk om "måte". Vi er heldige at det er tørt. Det betyr at leirjorden har tørket inn i steinhard betong. Men det gjør ikke hullene mindre dype!
Selve grenseovergangen går ganske greit. Det tar oss en time. På mauretansk side prøver de å presse ut penger for en slags skatt, men med litt motstand ble vi fri for det.
Alt virker mye vennligere på senegalesisk side.
Bare vi må -innen 5 dager- til hovedstaden Dakar for å få et obligatorisk importstempel for bilen. De ønsker bare å sette stempelet på stedet når de betaler 250,00 euro...
Etter grenseovergangen følger snart den større byen Saint-Louis, hvor vi tar ut vestafrikanske franc og tegner ansvarsforsikring for bobilen. Det dreier seg om en forsikring for såkalte ECOWAS-land, et samarbeid mellom en rekke vestafrikanske land.
Det er også et velassortert supermarked hvor vi lagerfører. Mange europeiske produkter, med priser som stiger over Europa. Sannsynligvis uoverkommelig for den vanlige senegaleseren.
sebra bar
Vi kjører videre til Zebra-baren, like sør for Saint Louis. En campingplass med noen bungalower og en kafé/restaurant. Eieren er sveitsisk og har bodd og jobbet der i mange år. Eiendommen er en kjent møteplass for overlandere. Du kan vaske deg, kjøpe en øl/vin og ta en dukkert i sjøen.
Og fremfor alt … møte andre reisende. Vi møter nederlandske, italienske, franske, finske, malaysiske og tyske reisende. Det gir selvfølgelig fantastiske historier. Med nederlenderne spiser vi en hyggelig middag på terrassen.
På vei til campingplassen så vi allerede aper, men på campingplassen må man også være forsiktig med de herreløse dyrene. Vi må holde øye med alt av verdi.
Videre er det mange krabber som går rundt på campingplassen og stranden, noen ganger opp til 25 cm i diameter.
Dakar
Dakar, for en by... Vi har sett ganske mange byer over hele verden, men dette overgår det langt. Fordi det er få høyhus i Dakar, dekker byen mange kvadratkilometer, mer eller mindre Noordoostpolder. Trafikken er det mest kaotiske av alt vi har sett. Det knirker og tuter til hverandre. I løpet av de to og en halv dagene vi bodde der, kunne vi oppdage nøyaktig én bil uten riper og bulker. Flåten er av en tvilsom kvalitet. I Dakar er det ingen skille mellom industri, handel og bolig. Det betyr at alle former for trafikk krysser hverandre. Esel og vogn, tusenvis av drosjer, noen vanlige biler, utallige mopeder og mange, mange illeluktende lastebiler tar seg gjennom trengselen.
Byen er skitten, en del av byen er ikke asfaltert, men de asfalterte veiene er også fulle av sand. Kombinasjonen av den enorme svarte røyken som trafikken etterlater seg med de store støvmengdene gjør at du raskt strekker deg etter munnhetten.
Akkurat som i den mauritanske Nouakchott, var overnattingen vår tilfeldigvis nær fiskerstranden. Også her vil du ende opp med å puste gjennom nesen. På slutten av dagen samles mange fiskere, handelsmenn, portører, gateselgere, kvinner og andre mennesker her. En sverm av mennesker som sees ovenfra av hundrevis av rovfugler, som regelmessig fanger en fisk.
Campingplass Cercle voile
Dette overnattingsstedet er faktisk ikke en campingplass, men det beste og eneste stedet man kan bo noenlunde anstendig i Dakar med egen bobil.
Det er en restaurant og det er noen seilbåter. Og det er også et lite hjørne under trærne der noen bobiler eller et telt kan stå, på det meste 4.
Du kan nyte skyggen under trærne, men vi må være forsiktige, rovfuglene som får måltidet sitt på den tilstøtende fiskestranden, spiser det over oss i trærne. Det betyr at bobilen vår var full av dritt, og også jevnlig kommer et halvspist stykke fisk ned.
Men det er sikkert gøy...foruten de andre overlanderne vi lagde mat, spiste og drakk med, er det utallige vennlige menn og kvinner som går rundt som ønsker å selge deg alle slags ting og gjøre strøjobber for deg. De hilser på deg mange ganger og er ikke pushy. Mye moro der!
Med taxi gjennom Dakar
For å oppdage Dakar har du faktisk to valg, til fots eller med taxi. Avstander til fots er veldig lange og taxier er rimelige. Så valget ble tatt raskt.
Vi blir satt av ved Gare de Dakar. Vi blir umiddelbart oppsøkt av en pen mann i 40-årene. Etter at vi fortalte ham at vi ville utforske Dakar og var fra Nederland, tok han oss med på et slep gjennom byen. Ikke for penger, men fordi han var så stolt over at vi europeere viser interesse for byen hans. Han fortalte meg at han er mattelærer og at han har litt tid igjen om morgenen.
Først gikk vi til en kokosnøttbod hvor vi drakk kokosvann fra den unge frukten gjennom et sugerør. Deilig i varmt vær.
Entusiastisk fortsatte vi gjennom trange gater med mange boder og verksteder.
En av hannene solgte fugler som han holdt i bur. Å gi slipp på en slik fugl er en tradisjon som feirer friheten.
Fordi vi er interessert i de vakre klærne som senegalesiske kvinner og noen ganger menn bruker, drar vi til et syverksted. Her er det mye stoff til salgs i flere etasjer. Tepper med vakre motiver og farger er sydd inn til kjoler, skjørt, skjorter og andre plagg av mange titalls syersker. Vi har målt opp kjole, skjørt og skjorte.
På ambassadeområdet er alt litt mer vestlig og vi kjøper en kopp kaffe på en kafé.
I mellomtiden forteller matematikklæreren vår om privatlivet sitt. Selv har han to koner, ifølge tradisjonen.
Faren hans hadde til og med flere. Som et resultat har han 33 brødre og 19 søstre. Vi var stille en stund, faren hans var ikke en stille person.
En av søstrene hans er nå 40, ugift og barnløs. Dette gjør henne til familiens skam for faren, og han har ikke ønsket å se henne på 15 år.
Etter disse fantastiske historiene sier vi farvel, han må raskt til skolen for å forberede mattetimene.
Vi tar en rask titt på den vestligste spissen av det afrikanske kontinentet. Ikke veldig spesielt, men mens vi er her...
Til Petit Cote
Å forlate Dakar tar mer tid enn beregnet, men jammen, under turen mangler vi ører og øyne. Til slutt forlater vi de sørlige forstedene og vi kan kjøre litt videre. Det må du, for det begynner å bli mørkt allerede. Vel, vi lovet oss selv en gang å alltid ha funnet et sted for natten før det blir mørkt, men denne gangen går det ikke. Mange senegalesere har for vane å ikke slå på billysene. Legg til dette de uopplyste veiene, eselvognene og fotgjengerne, og du vil forstå at vi må være så våkne som mulig.
Den siste delen av stien til stranden hvor vi leter etter plass går også gjennom et tett skogområde hvor fjernlysene våre kommer godt med.
Vi finner en flekk på kanten av sanden og noe lav vegetasjon. I morgen tidlig får vi se hvordan det hele ser ut i lys.
Vi sovner i hvert fall til lyden av bølgeskvulp.
Neste morgen ser vi en bred strand på begge sider hvor vi er nesten alene. I det fjerne ser vi en fisker som henter inn fisk og båt etter en natt med fiske. Det virker som paradis her. Vi tar selvfølgelig først en dukkert i sjøen for å friske opp etter en svett natt.
Dessuten planlegger vi i dag kun å slappe av og nyte stranden og de vakre omgivelsene.
Saloum nasjonalpark
Der Saloum-elven renner ut i Atlanterhavet, er det skapt et unikt delta som er erklært som verdensarvsted av UNESCO. I det 180 hektar store området er det brakkvann. Trekkfugler overvintrer her i store mengder. Mange forskjellige arter har sine yngleplasser.
Det er en rekke landsbyer i området som kun er tilgjengelig med båt.
Vi utforsker nasjonalparken med båt og til fots. Først går vi gjennom området med leirplasseieren i en piroque (afrikansk kano). Vi seiler til en så avsidesliggende landsby. Der går vi inn i en mindre piroque som vi padler med gjennom den tette mangrovevegetasjonen. En fantastisk opplevelse.
Dagen etter la vi avgårde til fots. Vi fant en rute via Wikiloc som starter i nærheten av campingplassen vår.
Først går vi gjennom et halvåpent landskap med mange slående baobabtrær. Typisk afrikanske trær med en enorm tykk stamme.
Vi valgte å gå på tøfler og det viste seg å være et godt valg. Vi må jevnlig gjennom grunt vann eller sump. Så kommer vi til en del hvor noen menn er opptatt med å klippe gress. En av mennene vinker oss og vi prater. Gresset til hester og esler blir nå samlet og tørket når den tørre årstiden nærmer seg.
Litt lenger borte er menn i full gang med å høste peanøtter. Planten tas opp av bakken og lar den også tørke. Bladverket brukes som mat for husdyr.
Videre ser vi plutselig noen bygninger. Vi går dit og det viser seg å være en hytte. En rekke bungalower, en restaurant og til og med et svømmebasseng. Alt veldig pent og moderne lagt ut. Vi benytter anledningen og drikker en kopp kaffe. Herlig avslappet på terrassen med en fantastisk utsikt.
Vi går videre langs en strekning hvor mange fugler, inkludert pelikaner, oppholder seg.
Tilbake ved bobilen stuper vi først i sjøen, etter 14 kilometer og 35 grader er vi klissvåte av svette.
Vi avslutter herved første del av eventyret vårt i Senegal. Vi passerer grensen til Gambia og skal senere tilbake til Senegal.
