Karamojong, den ugandiske hæren og uflaks på vei | #pipikikitour2021 (8)

I del 8 av #pipikikitour2021 ride chris en ik gjennom pittoreske landskap og har mange overraskende møter. Vi nyter vanvittig vakre fjellformasjoner, vi besøker det livlige markedet og bor på et vakkert nytt hotell. I den utrygge nordlige delen av Karamoja poserer jeg sammen med ugandiske soldater og har senere uflaks på en umulig brosteinssti. Chris er allerede i Moroto og ser på Max Verstappen, mens en jeep fra Sør-Sudan kommer meg til unnsetning.

Les også:

pikipikitour2021 ? (1) Kjøpe en scooter i Uganda & ViaVia Guesthouse
pikipikitour2021 ? (2) Ziwa Rhino Sanctuary, flyktninger og scooter sammenbrudd
pikipikitour2021 ? (3) Murchison Falls NP | Den første scootersafarien
pikipikitour2021 ? (4) Dronebilder scooter safari | Murchison Falls
pikipikitour2021 ? (5) Uflaks i Pakwach og Gulu Central Market
pikipikitour2021 ? (6) Sliter seg gjennom gjørmen i Uganda (video)
pikipikitour2021 ? (7) Kidepo Valley | Arven etter Idi Amin

Det vakre landet Karamoja

Vi kjører gjennom det vakre landet Karamoja. Hvor vi nyter vanvittig vakre fjellformasjoner, besøker det livlige markedet og bor på et vakkert nytt hotell.

Etter en utmerket frokost på den vakre Kidepo Savannah Lodge, drar vi gjennom Kidepo Valley NP til Kaabong. Dagens rute kunne ikke vært mye finere, fordi området mot Kaabong er veldig likt det i Utah. Med en forskjell: De sprø fjellformasjonene ligger ikke i et ørkenlignende landskap, men mellom mye grønt. wow.

Chris poserer foran en av de mange steinene som reiser seg overalt og ingen steder i det oh-så-vakre landet Karamoja. Chris har det derfor travelt i dag, for klokken fire må han være i Moroto. Max Verstappen løper og det vil han ikke gå glipp av. Hvorved jeg umiddelbart konstaterer at mobilsignalet til MTN faktisk er av topp kvalitet overalt.

På slep til Kaabong

Det er virkelig ikke lett for meg, mens Chris er glad og problemfri på scooteren sin, har jeg alltid noe. I mellomtiden er nesten alle bolter og muttere allerede vibrert og skiftet. Nå smeller det igjen når vi får assistanse fra et par Karamoja 12 km fra Kaabong. En halvtimes fiksing og problemet gjenstår.

Som alltid i Uganda (og hele Øst-Afrika) er løsningen nærme. En boda boda-rytter tilbyr å trekke meg med et tau. Det er ikke så lett som det ser ut til, for det er mange bakker, og jeg må alltid passe på å ikke støte på sykkelen under en utforkjøring.

I Kaabong klarer en mekaniker å fikse scooteren på en time. I mellomtiden har vi tatt bolig i to hus på det nye Kaabong Resort Hotel hvor vi nyter en deilig Tilapia (etter lang ventetid...).

Marked i Kaabong

Neste morgen drar vi tidlig igjen. Vi stopper ved markedet i Kaabong hvor vi ser øynene våre ut. Vi ser mange butikker med tepper og hjemmelagde tøfler. De hjemmelagde tøflene er ubehagelige, men veldig nyttige. Det er mange pigger på bakken her som går rett gjennom et scooterdekk, men ikke gjennom... hard gummi fra bildekk. Teppene er knyttet rundt kroppen. Akkurat som masaiene (Karamoja er i slekt med masaiene).

Der vi ser på dette travle markedet som en vanvittig attraksjon, er det det samme omvendt. For hvert skritt vi tar, vokser mengden som følger oss større og større. To Mzungus på scooter, det ser de ikke hver dag her. Når vi begynner å prøve hatter, er halve landsbyen i et spor.

Chris passer på et par Karamoja-hatter, de er bare for små for det store hodet hans. Jeg går forbi og kjøper en kul Karamoja-lue.

Meterhøye reklametavler til president Museveni

Vi fortsetter turen og det gir fortsatt en sprø følelse når du ser ansiktet til presidenten i et land på reklametavler som er meter høye. Spesielt når bestemannen har sittet ved makten i 35 år. Du vil si at ugandierne har blitt kjent med ham nå.

Jeg vil spesielt ikke dømme politikken i Uganda. Jeg liker å overlate det til andre. Museveni er fortsatt ekstremt populær i Karamojaland og nord. Det er slett ikke rart, for befolkningen i denne delen av Uganda led fryktelig i løpet av årene Idi Amen. Og så kom Lord Resistance Army av Joseph Kony. Puh for et rot. President Museveni har i det minste brakt fred i nord. Og de er ham veldig takknemlige for det.

Den ugandiske hæren

Jeg tar det med ro i dag. Ved en veisperring stopper jeg for å prate med noen soldater fra den ugandiske hæren. De har maskingevær klare, men er stort sett avslappet. Til og med så avslappet at fartøysjefen ber om en selfie.

Vel og så bare en fotoshoot på rundt ti minutter. Og å tenke at i Uganda må man være veldig forsiktig når man fotograferer strategiske objekter. Chris opplevde for noen dager siden da han tok et bilde av broen over Nilen i Pakwach. En soldat nærmet seg ham umiddelbart.

Alle slags severdigheter på grusveien til Kotido

Vår kjøretur til Moroto (186 km) er for det meste på godt vedlikeholdte marramveier (sand/stein/stein). Med tanke på at det ikke regner mye i Karamoja, kjører det fint.

Uansett kjører du roligere og noen ganger må du det, for det er knapt motorisert trafikk, det er nok av forbipasserende. Bildene sier sitt i denne forbindelse.

Et kort stopp i Kotido

Kotido er den andre 'byen' i Karamoja. Her er det ingen asfaltveier. Eselet fungerer her som et av de viktigste transportmidlene og vi fyller drivstoff på en slik bensinstasjon hvor en sveiv først dreies. Vakker.

Hele denne tiden har jeg fortalt Chris at de 100 km fra Kotido til Moroto er på en godt vedlikeholdt grusvei. Det er det jeg husket fra to tidligere turer i 2017 og 2018. Mmmm... Ingenting kan imidlertid være lenger fra sannheten. Den tette grusveien er gjort om til en hotseknotse begoniavei av den utenom det vanlige typen.

Underveis stopper vi her og der for å strekke på beina og selvfølgelig for å dele ut noen slikkepinner. Lokalbefolkningen er overrasket.

To naturreservater og en dårlig vei

For Chris blir det et kappløp med tiden, for hvis han vil se Max Verstappen, må han gå full gass. Jeg lar det gå og sykler i ro og mak. En brosteinssti med ganske mye gjørme på grunn av nedbør, går rett gjennom to naturparker, nemlig: Bokora og Matheniko. Ikke at det er mye dyreliv å se. 

Halvveis stopper jeg ved et titalls soldater som går langs veien. En bærer til og med en rakettkaster som jeg kjenner fra Rambos eventyr. «En boda boda-sjåfør ble nylig skutt og drept her,» sier en av soldatene. Jeg skal ikke spørre hvordan han kommer til å bruke den rakettkasteren før krigen mot disse bandittene. Nei, jeg gir dem alle en Big Daddy lollipop. Det blir satt stor pris på.

Ødelagt eksos og flatt dekk

Jeg kjører fornøyd videre og rundt klokken fire merker jeg at det er noe som ikke stemmer med scooteren min. Siden jeg bruker hodetelefoner med tung rockemusikk, la jeg ikke merke til at eksosen hadde brutt av på en stund. Når jeg sklir for femtende gang og går av scooteren, ser jeg elendigheten: et flatt bakdekk og en eksos på bakken.

Imidlertid fungerer MTN fint og jeg app Chris. «Jeg er i ingenmannsland rundt syv kilometer fra asfaltveien til Moroto. Chris bytter hjelpeapparatene fra Kara-Tonga-hytta og sender en melding: "Jeg er opptatt med å ordne en jeep."

Jaja, og så etter en time uten trafikk, stopper plutselig en hvit Toyota pick-up. "Hei mzungu, hvordan har du det?" Jeg hører. Jeg ser på sjåføren og kjenner ham ikke igjen med det første. "Mzungu, vi møtte deg i Kidepo. Vi var da på vei til Sør-Sudan, fordi et fly hadde styrtet der. Vi er på vei tilbake til Moroto nå.'

Francis og George tar først noen verktøy fra jeepen og kommer så og ser på scooteren. De er umiddelbart ute: «Mzungu, dette er ikke mulig. Vi løfter scooteren inn i pickupen og tar deg til Moroto.' Jeg appellerer umiddelbart til Chris at jeg har blitt hjulpet.

George raser som en gal på brosteinsveien og er i Moroto innen tjue minutter. Rett før Moroto får jeg ham til å stoppe. «La oss se om mekanikeren som fiklet med scooteren min i to dager i 2017, fortsatt er der. Mekanikeren blir tilkalt med en gang og dukker opp litt senere med et smilende ansikt når vi løfter scooteren fra baksiden av jeepen. 'Du er tilbake, mzungu!'. Grandiose.

George og Francis Jeg kjøper brus og gir dem bensinpenger. Noe de forresten ikke spurte om, men som er vanlig i Øst-Afrika. Man forventer rett og slett en douceurtje når en mzungu blir hjulpet ut av brannen.

Kara Tunga Lodge i Moroto

Etter denne betydelige forsinkelsen ankommer jeg hytta. Chris koser seg tydeligvis. Max Verstappen har vunnet Grand Prix. "Hvor er scooteren din?" han spør. «Hos mekanikeren i Moroto. Jeg kan hente den i morgen.

De Kara Tunga lodge ble anbefalt til oss av den lidenskapelige Charles of Charlies Travels i Nairobi. Hytta eies av en ekstremt vennlig Karamoja-nederlender. Men mye mer om det i del 10 når vi oppdager Moroto og dens omgivelser og deretter tar oss til Pian Upe (hvor jeg, det vil ikke overraske noen lenger, har scootertrøbbel igjen...).

Les også:

pikipikitour2021 ? (1) Kjøpe en scooter i Uganda & ViaVia Guesthouse
pikipikitour2021 ? (2) Ziwa Rhino Sanctuary, flyktninger og scooter sammenbrudd
pikipikitour2021 ? (3) Murchison Falls NP | Den første scootersafarien
pikipikitour2021 ? (4) Dronebilder scooter safari | Murchison Falls
pikipikitour2021 ? (5) Uflaks i Pakwach og Gulu Central Market
pikipikitour2021 ? (6) Sliter seg gjennom gjørmen i Uganda (video)
pikipikitour2021 ? (7) Kidepo Valley | Arven etter Idi Amin