Øst-Afrika på scooter | Del 12 | Murchison Falls nasjonalpark – Purongo (50 km)

Hvem tør å kjøre mer enn 3.000 kilometer på scooter gjennom Øst-Afrika? Besøker du fjellgorillaer? Scootersafari (finnes dette ordet?) i fem nasjonalparker? For å beundre blant annet løver, bøfler, flodhester og elefanter på nært hold. Jeg heter Eric og liker å reise rundt på en scooter. Les del 12 av den unike rapporten om et fantastisk scootereventyr her Uganda, Rwanda en Kenia. I den tolvte delen av denne reisen møter jeg skonebben ved Lake Albert og opplever noen farlige øyeblikk etter å ha falt av scooteren min i Murchison Fhele nasjonalparkenrc.

En tur for din bucket list

Tour Uganda | Oppdag Afrikas perle

Uganda har stjålet våre hjerter mer enn én gang, og for oss er det et reisemål som hører hjemme på listen over alle verdensreisende. Finn ut hvorfor Uganda kalles Afrikas perle.

En tur gjennom Uganda vil være en tur du aldri vil glemme. Se de treklatrende løvene, møt tusenvis av elefanter, møt fjellgorillaer i jungelen og bli kjent med den vakre kulturen.

Se individuelle reiser Se gruppeturer

Ved å bruke våre tilknyttede lenker støtter du oss uten ekstra kostnad. Takk skal du ha!

Lake Albert, på jakt etter skonebben

Eieren av gjestehuset mitt råder meg til å kjøre til Wanseko på jakt etter den berømte skonebbstorken. «Du kan gå langs Nilen her og prøve å få øye på den fuglen. Du har imidlertid størst sjanse på stedet der Nilen renner ut i Albertsjøen. Spør rundt i Wanseko, for det er alltid en fisker som er villig til å ta deg.'

Gode ​​råd trenger ikke å være dyre. På en smal, men god grusvei (i tilfelle regn er denne veien ufremkommelig) kjører jeg på en halvtime til fiskerlandsbyen Wanseko ved bredden av Lake Albert. Jeg trenger ikke lete etter en fisker for en tur på sjøen. Fiskerne kommer til meg. Det er allerede en båt klar, men på grunn av turistmangel tar det litt tid før guide William dukker opp.

Lake Albert er på ingen måte liten med en lengde på 160 km og en bredde på 30 km. Nesten halvparten av innsjøen er i Kongo. Guide William leder meg først til en liten motorbåt. Med det seiler vi til den større overbygde motorbåten, som ligger ankret opp i sjøen.

Ti minutter senere er det allerede på tide. «Dette er først og fremst området der skonebbbregner har sine reir. Se, det er en. En skonebbstork stikker sitt særegne hode over det lange gresset ved Nilens bredder.

Etter dette spesielle møtet seiler vi mot en kano, der to kongolesiske gutter stolt viser fangsten sin. Det er nok av fiske uansett. «Se, det er to som fisker i en grunne del av innsjøen. De er ikke redde for krokodillene og flodhester. De forekommer i stort antall i Lake Albert.'

En båttur til Murchison-fossen

Det er noe annet enn en scootersafari; båtturen til den verdensberømte Murchison Falls. Falls ble omtalt i filmen The African Queen fra 1951 med Katharine Hepburn og Humphrey Bogart i hovedrollene. Båten seiler oppstrøms mot fossen i over halvannen time. Krokodiller slapper av i solen og flodhester strekker regelmessig den enorme munnen over vannet. En afrikansk fiskeørn setter seg på en gren for en smakfull fisk i Nilen.

Dessverre kommer ikke båten helt i nærheten av fossen. Kraften i vannet er for sterk til det.

En scooterulykke i parken

På kartet har jeg valgt ut mine mulige ruter på vei til Kidepo nasjonalpark. Kidepo ligger helt nord i Uganda og er mer enn 350 km unna. Klokken er nå halv seks og jeg kommer ikke så langt i dag. I følge parkvokteren kan jeg komme meg til Gulu, men da må jeg kjøre mye. Via Pakwach er det 145 km. For det må jeg først gå gjennom parken i over 30 km på grusveien, som jeg også kjørte i går. Eller jeg tar en snarvei til Wankwar-avkjørselen. Det sparer 25 km. «Den veien er god. Men ser du de mørke skyene?

Det er et gamble, men jeg skal prøve det. Veien er vanskelig allerede etter ti kilometer. Der Paraa – Pakwach-sporet går gjennom et åpent savanneområde, er gresset alt for høyt her. Ingenting kommer av en safari. Skyene kommer nærmere og nærmere og så begynner det å øse. Klokken er halv åtte og jeg har ikke mye tid igjen. Det blir stummende mørkt om en halvtime.

'Wanwar Gate 10 km' leste jeg på et skilt. En kilometer senere begynner jeg å skli. På grunn av regnet er hjulsporet på sandstien ikke lenger synlig. Jeg kjører knappe 20 km i timen og prøver å bremse ned. Han kommer ikke til å hoppe av. Hvis jeg ikke klarer å holde følge med scooteren eller hvis jeg sklir i slammet, er scooteren min ødelagt. Vil ryggsekken med alle tingene mine forbli intakt? Min Macbook vil sannsynligvis ikke overleve.

Det hele blinker gjennom hodet mitt på et brøkdel av et sekund. Jeg bestemmer meg for å velge et kontrollert fall. Det betyr at jeg kjører scooteren inn på kanten i lav hastighet. Scooteren faller på meg og en skarp stang fra stativet sitter fast i venstre fot.

Der ligger jeg. Det ser ikke ut til at jeg får scooteren i gang. Jeg prøver å løfte ham litt for å få stangen ut av foten min. Etter omtrent fem minutter gir jeg opp midlertidig. Så ser jeg opp og stirrer inn i øynene til en voksen elefant. Elefanten står på rundt ti meter og beveger seg ikke lenger. Jeg ligger stille og kan ingenting. Merkelig nok er det ingen panikk. Jeg overgir meg til min skjebne. Elefanten tar enda et skritt eller to mot meg. Han har definitivt sett meg og scooteren min nå. Igjen stopper han og vifter med stammen mot en busk. Så bestemmer han seg for å gå i den andre retningen. Pffff...

Det begynner å bli mørkt. Foten min gjør ganske vondt. Jeg får ingen bevegelse i scooteren. Nå aner jeg fare på andre siden av veien. Jeg slår den. Hele veien så jeg ingen tegn til liv og nå slår den to ganger i løpet av fem minutter. Denne gangen er det en voksen bøffel. Med elefanten og flodhesten er bøffelen omtrent trioen av farligste spill du ikke vil møte når du er under en sparkesykkel. Du har generelt mindre å frykte fra løver, leoparder og i mindre grad hyener.

Jeg har allerede litt erfaring med bøffel. For eksempel husker jeg i dronning Elizabeth en flokk på rundt 100 bøfler. De var omtrent tretti meter unna, mens jeg hadde gått av scooteren for et bilde eller to. Lederen begynte så å gå mot meg. En parkvakt hadde allerede lært meg hvordan jeg skulle oppføre meg. «Hold deg rolig, for bøfler hører veldig godt, men synet deres er begrenset. Så de hører deg, men de ser deg ikke. Så de kommer nærmere for å sikre at du ikke er en trussel mot dem. Ikke hopp, rop eller prøv febrilsk å kjøre bort på scooteren din. Han er raskere enn du tror.

Ordene hans har ikke stor verdi nå, for å komme seg unna på scooteren er uansett ikke et alternativ. Jeg er under den og kan ikke bevege meg. Bøffelen går i min retning og kikker. Omtrent ti meter. Det er ikke mye mer. I mellomtiden klarte jeg å frigjøre foten. Baren er borte, og det samme er blodet. Det spruter ut. Bøffelen nøler et øyeblikk og forsvinner så inn i det høye gresset.

Veldig sakte skyver jeg scooteren fra meg. Jeg reiser meg og kjenner smerte overalt. Jeg trenger noen minutter for å komme meg litt. Jeg legger merke til at bagasjen min er uskadet. Bortsett fra gjørmen som er på den. Jeg satte scooteren på stativet. Jeg holder pusten mens jeg setter inn håndbremsen og vrir om tenningsnøkkelen. Noen sputter og så går motoren konstant.

I stummende mørke kjører jeg hovedsakelig med berøring. Det tar meg over en halvtime å kjøre de siste syv kilometerne til avkjørselen. "Mzungu, du er sent ute." Parkvokteren lyser med lommelykten. 'Hvorfor er du så sen? Og hva er det? En piki piki? Jeg peker på venstre fot. «Fy faen. Det er et alvorlig gjesp. Hadde en ulykke?' Jeg nikker. 'Du er heldig. Purongo er sju kilometer herfra. Når du kommer til t-krysset, gå rett til den andre siden. Det er der legestasjonen vår er. Bli frisk snart mzungu.'

Førstehjelp ved ulykker og 'tilbake' i Amsterdam

Klokken er snart ni når jeg snubler inn på legekontoret i tøflene mine. Legen ser bekymret på meg. 'Hva er galt med det? Ok, jeg kan se det allerede. Gå og legg deg på båren.

Legen ringer assistenten sin og gir noen instruksjoner. I ti minutter renser hun alt i og rundt såret. Så går det en bandasje rundt den og som sprett får jeg en sprøyte i rumpa. Legen har nå belastet regningen. "20.000 XNUMX shilling takk." Han legger til noen flere bokser med bandasjer. "Å ja, og kom innom i morgen tidlig for en sjekk." For et kupp, tenker jeg. Så mye service for knapt fire euro.

Legen håndhilser på meg og spør: "Hvor sover du egentlig?" 'Ingen anelse.' «Søster ta ham med til naboene våre. De må ha et rom til ham der. Naboene driver tilfeldigvis et gjestehus. Søsteren tar farvel foran gardinen som fungerer som inngang. "Bli snart frisk så sees vi i morgen." Bak forhenget står et skrivebord med to unge damer bak og ganske mange flasker øl. De gir meg en nøkkel til rommet, et såpestykke og et håndkle. "Rommet ditt er fjerde fra høyre etter København, Washington og Montevideo."

Jeg går til høyre for gårdsplassen, der rundt tjue unge menn og kvinner sitter rundt noen få bord og drikker øl. Høy musikk høres fra en beatbox. Hvordan er det mulig?, tenker jeg for meg selv. Det fjerde rommet etter København, Washington og Montevideo er Amsterdam. Ja! 'rom' er forøvrig en litt eufemistisk beskrivelse av hundehuset hvor det er en skitten madrass og mye mygg som surrer rundt.

I resepsjonen hører jeg at det ikke er mat tilgjengelig. "Hva vil du egentlig spise?" 'Spiller ingen rolle. Kylling eller noe. "Gi meg 10.000 XNUMX schilling, så skal jeg skaffe deg noen."

Etter en deilig lapskaus med kylling og ris, snubler jeg til Amsterdam. Endelig hjemme'.

En tur for din bucket list

Tour Uganda | Oppdag Afrikas perle

Uganda har stjålet våre hjerter mer enn én gang, og for oss er det et reisemål som hører hjemme på listen over alle verdensreisende. Finn ut hvorfor Uganda kalles Afrikas perle.

En tur gjennom Uganda vil være en tur du aldri vil glemme. Se de treklatrende løvene, møt tusenvis av elefanter, møt fjellgorillaer i jungelen og bli kjent med den vakre kulturen.

Se individuelle reiser Se gruppeturer

Ved å bruke våre tilknyttede lenker støtter du oss uten ekstra kostnad. Takk skal du ha!