Øst-Afrika på scooter | Del 10 | Muhorro

Hvem tør å kjøre mer enn 3.000 kilometer på scooter gjennom Øst-Afrika? Besøker du fjellgorillaer? Scootersafari (finnes dette ordet?) i fem nasjonalparker? For å beundre blant annet løver, bøfler, flodhester og elefanter på nært hold. Jeg heter Eric og liker å reise rundt på en scooter. Les del 9 av den unike rapporten om et fantastisk scootereventyr her Uganda, Rwanda en Kenia. I den tiende delen av denne reisen kjører jeg fra Muhorro til Hoima, en kjøretur på rundt 100 kilometer.

Les også:

Øst-Afrika på scooter | Del 1 | Fra Kampala til Kigali (180 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 2 | Bugala-øya – Mburo-sjøen (170 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 3 | Lake Mburo nasjonalpark – Kabale (230 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 4 | Kabale – Ruhija – Gorilla-vandring (50 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 5 | Bwindi – Kabale – Kigali (160 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 6 | Kigali folkemordsminnesmerke – Kabale
Øst-Afrika på scooter | Del 7 | Kabale – Queen Elizabeth nasjonalpark (175 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 8 | Queen Elizabeth NP – Fort Portal (120 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 9 | Fort Portal – Muhorro (100 km)

Kineserne har kommet...

Jeg begynner sakte å forstå Ugandas infrastruktur. Jo lenger unna Kampala, jo større er sjansen for at veiene blir mudret. «Er du fra Fort Portal? Da har du sett de veiarbeidene. I løpet av få år bør veien til Hoima være fullstendig asfaltert. Overalt ser du nå kinesere på veibyggingsprosjekter. Du vil garantert se dem igjen mot Hoima, sier resepsjonisten på Highway Standard Hotel & Lodge.

I alle fall vil jeg i dag kjøre fra Muhorro til Hoima. Avstanden er hundre kilometer. Jeg slet i nesten en halvtime de første fem kilometerne fra Muhorro til Kagadi. Pffff... For et rot.

Scooteren på den røde sklien 90 km fra Hoima

Da går jeg for vinden. Mer enn tretti kilometer med deilig sol. Veien tørker veldig fort. Klokken tolv må jeg ankre for en flokk med Ankole-kyr. Ærbødig venter jeg i veikanten til disse mesterne har passert meg. Jeg kan virkelig ikke vente på en hingst fra et av disse hornene.

De første kineserne dukker opp på min vei rundt klokken ett. Under deres tilsyn er ugandiske veiarbeidere opptatt med bulldosere og andre store våpen.

Et bemerkelsesverdig skilt fanger meg på en skole. "Vær en god time manager." I dag ser det ut til å fungere ganske bra. Jeg ligger godt foran skjema. Det var annerledes dagen før. Da dro jeg for sent og endte opp som en druknet katt i stummende mørke i grenda Muhorro.

Tidsledere søkes på skolen nær Kitoma, Hoima

Et kort kurs Ugandiske veikantprosjekttavler

Euforien om min velstående tur ebber raskt ut. caramba. Så det kan være mye verre. Klokken er tre og det jeg ser foran meg får meg til å frykte det verste. Fortsatt 25 kilometer igjen... Dette er bedre sølepyttarbeid. Vanligvis kan du bare skli forbi den. Dette er ikke mulig med disse vannpyttene. Hvordan går du gjennom det på en scooter?

Jeg følger veldig godt med hvor bilene kjører gjennom. Hvor dypt synker de? Så går jeg til enden og legger bagasjen min der. Og så med rimelig fart gjennom det. Det fungerer, men tar mye tid.

Den bedre pytten fungerer 25 km fra Hoima

Hvor mange skilt har jeg kommet over langs veien med ordet 'Utvikling' på? Enten det gjelder et prosjekt fra en hjelpeorganisasjon eller regjeringen, bygging av vei eller en kampanje mot eller for noe en utenlandsk organisasjon gir penger til. Utvikling er det magiske ordet. De utvikler seg godt i Uganda (og også i resten av Øst-Afrika). Ofte er tekstene på skiltene knapt lesbare. Ikke sjelden fordi pengene har gått tom, prosjektene har stille forsvunnet og ingen fikk lyst til å få skiltene. Utvikling…

I ingenmannsland, 20 km fra Hoima, er det et annet prosjektstyre. Men denne gangen er det noe mer som skjer. 'Prosjektet for bærekraftig utvikling' gjelder asfaltering av veien fra Kyenjojo til KabAoya. Finansiering er gitt av den ugandiske regjeringen og Verdensbanken. Entreprenøren er den kinesiske Shengli Engineering Construction (Group) eller Shengli Oilfield. Hva gjør kineserne her? Å ja, Shengli er en del av den kinesiske petroleumsgiganten Sinopec.

Og hva vil tilfeldighetene? Det er gjort enorme oljefunn i Hoimas tur. For å være mer presis i og rundt Lake Albert og Murchison Falls National Park. Det sies å være en av de vakreste parkene i Afrika. Det er mye olje i bakken der. Og før du vinner oljen, trenger du en god vei... Eller er jeg for mistenksom?

Om olje og et eldgammelt rike

Olje er vår stolthet. Det er det ganske nye mottoet til Hoima. På 2000-tallet ble det funnet enorme oljereserver i Albertsjøen i nærheten. Siden den gang har Hoima vokst raskt. Befolkningen doblet seg til mer enn 100.000 XNUMX. Og som jeg selv har erfart, forberedes infrastrukturen for å legge til rette for den forventede oljeboomen.

Hoima er også hovedstaden i Bunyoro-riket. Bunyoro er et av de eldste kongedømmene i Afrika. I det 13^e frem til 19^e århundre feiret kongeriket sin storhetstid og inkluderte også deler av Kongo, Tanzania, Kenya og Rwanda.

En kveld i Hoima er mer enn nok. Det er knapt noe å gjøre for turister. For meg er Hoima bare et nødvendig stopp på vei til Murchison Falls nasjonalpark.

Mye mer om det i neste avsnitt.

Les også:

1 kommentar

Maria Tims skrev:

23-05-2021 om 10:26

de veiene er så gjenkjennelige. Med tanke på at tunge lastebiler sank i gjørma, gjorde vi det også en gang. Lastebilen ble dratt ut av 3 andre og kineserne med hendene i lommen ga veibeskrivelse til ugandierne……………
Vi hadde virkelig kommet ut i jungelen med graving og mye gress under hjulene,