NoFear reiser i Afrika (14) | Overlanding i Ghana

Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil dør Afrika. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika er tilstede Marokko, etterfulgt av Mauritania en Senegal. Fra guinee, Sierra Leone, Liberia en Elfenbenskysten vi reiser til Ghana. Du kan lese alt om det i denne artikkelen.

Naturligvis kan du også begynne å se videoen igjen.

Om Ghana, en kort introduksjon 

På vår reise sørover virker Ghana mer velstående enn de andre landene vi besøkte etter Marokko. Du ser det i alt, som kvaliteten på veiene, bilparken, kvaliteten på hus og andre bygninger. Men spesielt klærne til folket. Det er også påfallende at det er enormt mye luksusvarer til salgs, mens det i andre land vi besøkte nesten bare handles med grunnleggende nødvendigheter.

Ghana er stort sett et kristent land (70 %), ved siden av 20 % muslimer. Du kan se det i de mange kirkene, men også gjennom trolldommene som du ofte møter på biler.

Landet er omtrent 6 ganger så stort som Nederland og har rundt 30 millioner innbyggere. Det er mye gull i Ghana, det er til og med det viktigste eksportproduktet. Men petroleum (produkter) og kakao bidrar også til velstanden i landet. Etter vestafrikanske standarder er turisme også en viktig inntektskilde for landet.

Grenseovergang og Nzulezo

Grenseovergangen fra Elfenbenskysten er jevn, ingen korrupsjon og bare vennlige mennesker. I Ghana kan vi snakke engelsk igjen, det liker vi. Snart over grensen ligger en landsby bygget på påler i en innsjø…Nzulezo…det vil vi se.

Fra landsbyen Beyin er nabolandsbyen på stylter kun tilgjengelig med båt. Det er kontor med parkeringsplass hvor vi kan overnatte. Neste morgen kjøper vi billett og betaler for den obligatoriske guiden. Det merkes faktisk umiddelbart at folk her er vant til turisme. Folk ser ikke opp til oss lenger. Guiden forteller en liten historie og spesielt hvor vi alle bør tipse. Mmm…

Vi når innsjøen via en vakker seilingsrute over åpent vann og gjennom tett jungel.

Litt lenger borte ser vi bygda. Den består av strukturer på stylter som alle er forbundet med hverandre med stillaser. Landsbyen har rundt 500 innbyggere og det er en ekte "hovedgate". Folket lever av fiske og et stykke land på den andre siden av innsjøen hvor de dyrker landbruksprodukter.

I en kirkebygning blir vi fortalt en standardhistorie og umiddelbart bedt om å gi en donasjon til skolen. Vi kan da skrive navnet vårt i den "store boken". 

Det er en vakker landsby, vi likte den, men turismen har i mellomtiden sørget for at innbyggerne faktisk bare ser oss som en løpende lommebok.

Malaria 

Vi har skrevet om det før. Da vi gikk inn i malariaområdet, som stort sett starter nær Senegal, tidlig i november 2022, begynte vi å ta forebyggende medisin, Malerone. Men i løpet av to uker var vi dekket av utslett sammen. Nok en gang veide vi alle fordeler og ulemper og bestemte oss for å stoppe. Afrikanerne selv svelger det heller ikke var et av argumentene våre. Vi får se.

Men nå i Ghana har det truffet blink. Cor hadde ikke vært helt frisk på to dager og på dag 3 kom han seg ikke ut av senga. Feber 39,6 og tilhørende ubehag. Vi starter kuren som vi tok med oss ​​som en forholdsregel.

Til slutt tok det rundt syv dager. Konklusjon, malaria er ikke gøy, minst 2,5 dager en seng er det eneste komfortable stedet. Det vil ikke drepe deg, men det er viktig å være der i tide og starte en kur.

Etter at Cor var blitt frisk og vi trodde vi kunne fortsette å reise ubekymret, begynte Grietje å bli syk. Grietje svarte også positivt på testen og ble deretter sengeliggende i cirka tre dager med mer eller mindre de samme plagene.

Les også: Reise og malaria | Alt du trenger å vite om malariapiller
Les også: Vaksinasjoner for en verdenstur | Alt du trenger å vite

Accra

Vi tok et kort besøk til Accra. Dette ble faktisk født av nødvendighet. Vi måtte skaffe noen dagligvarer og få gjort en jobb på bilen. I tiden vi måtte vente på det tok vi taxi til et av de eldste nabolagene i byen, James Town. Fyret her var dessverre stengt for vedlikehold.

Accra er en stor by med 5 millioner innbyggere. Mange steder ser det moderne ut, nesten vestlig. Gatene er okkupert av en god flåte med kjøretøy, men ingen tuk-tuk, moped eller esler. De fleste gatene i byen er asfaltert slik at det knapt er støv. Livet foregår i stor grad på gaten. Overalt markedsboder som selger et bredt utvalg av produkter. En koselig gjeng!

Vi fant skjønnheten i byen slående. Du finner knapt søppel på gata, men du finner søppelkasser og containere. Likevel er det ikke ryddig overalt ... de åpne kloakkene langs gatene stinker og på fiskestranda lå det et lag med oppvasket søppel på minst 30 centimeter. Med taxi passerte vi den gigantiske søppelplassen der folk bor og bor. Men alt i alt en rimelig by å tilbringe en stund.

På vei nordover

Fra Accra kjører vi i nordlig retning først til Kumasi. Denne gangen tar vi ikke hovedveien (som er full av lastebiler og hull i veibanen) men delvis en eventyrlig bakvei. Vi passerer landsbyer der folk ikke har bil og veiene faktisk ikke er mer enn mopedstier. På veien må vi trekke en fastkjørt lastebil opp av grøfta med vinsjen vår for å gjøre den smale stien farbar igjen. Endelig når vi Grønn Ranch, et feriested ved bredden av Bosumtwi-sjøen, drevet av en fransk kvinne. Entusiaster kan til og med ri her.

Vi nyter spesielt den vakre utsikten over kratersjøen. Lake Bosumtwi er den eneste naturlige innsjøen i Ghana.

Fra Kumasi til Adanwomase

Vi tar et raskt besøk til Kumasi, Ghanas nest største by. Byen ser moderne ut ... vi bruker bare "Shoprite", en supermarkedskjede med en rekke vestlige produkter.

Så videre til Adanwomase, et spesielt navn for en landsby der de har opphøyet "veving" til en kunst. De har satt opp et ekte "turistkontor" for gjennomsnittet på 500 turister de mottar der hvert år. Ekstremt vennlige guider viser kunsten å veve. Først et stykke historie som starter allerede på det ellevte århundre. Vevingen og den spesielle teknikken er typisk for denne regionen, og hele landsbyen drar nytte av det. Det gjøres vanligvis av unge gutter som er veldig raske med hendene.

Ved siden av landsbyen ligger en kakaoplantasje. Også her får vi høre alle inn og ut av kakaofrø og bønner. Det mest bemerkelsesverdige vi fant var produksjonen av "garasjesåpe". De resterende skallene av kakaofrøene brennes. Asken kokes med vann og fortynnes deretter med palmeolje. Det er da såpe som er ekstremt egnet for fete hender.

Lenger nord 

På vår rute nordover overnatter vi ved siden av Fuller Falls. Selve fossen er ikke de mest spektakulære, men flekken som er stiv ved siden av klirringen er ganske behagelig. Om morgenen kommer en mann spontant innom for å slå av en prat. Han og kona er på vei til en begravelse bak på en moped. Han kaller alltid denne dagen en "feiring". Den omkomne er en 67 år gammel onkel. Han forteller om tradisjonene rundt avskjeden. Menn er kledd i svart og kvinner i svart/rødt.

Det er godt synlig at lenger nord er det flere muslimer og færre kristne. Du ser mange moskeer og menn, kvinner og barn er vanligvis kledd tradisjonelt. Landskapet har også tydelig endret seg. Ikke mer frodig vegetasjon her, men flere lavere busker. Den tropiske regnskogen har gjort plass for savanne.

Mole nasjonalpark

De store kjente parkene i Afrika ligger lenger sør på kontinentet. Men Mole nasjonalpark nordvest i Ghana, satt opp med blant annet nederlandsk støtte, er absolutt verdt innsatsen. Vi kan slå leir i nærheten av informasjonssenteret. Campingplassen er i en nedslitt tilstand.

Vi starter dagen tidlig fordi vi vil være med på morgenturen. Mens vi går ut av bobilen når det fortsatt er stummende mørkt, hører vi raslingen i nærheten. Når øynene våre er vant til mørket ser vi en stor elefant som går forbi. Rolig, mens han spiser noen unge blader og greiner underveis, tar han veien forbi bobilen. Wow, det våkner opp igjen!

Når det har blitt lyst går vi turen med guide og vi ser etter elefanter igjen. Den gode erfarne guiden forteller interessante historier. Ved et stort vannhull er det fullt av -for oss- spesielle dyrearter. Mens elefanter vasker og kjøler seg ned ser vi impalaer, små villsvin, krokodiller, øgler og mange arter av vakkert fargede fugler.

Vi får sjansen til å gå dypere inn i parken med en guide og overnatte der. Guiden leder oss på moped. På veien ser vi mange impalaer pile av gårde. Etter en og en halv time finner vi et fint åpent sted å overnatte. Vi tar først en runde til fots og ser igjen mange dyrearter. 

Mens guiden lager bål nyter vi solnedgangen. Under middagen ser vi på stjerner, flammer fra ilden vår og fremfor alt hører vi stillhet, dyrene sover. For en fryd!

Neste morgen er det knapt lyst når guiden vår ringer oss. Han så en elefant. I underbukser og tøfler leter vi etter beistet. Men tilsynelatende er han for rask for oss, og vi må nøye oss med fotsporene hans. På vei tilbake ser vi en annen gruppe bøfler.

Hvite, prioritert!

Etter vårt besøk på NP Mole setter vi kursen sørover igjen, men nå langs østsiden av landet. Vi tar tilbake veier for å nyte landsbyene, befolkningen med deres tradisjoner og landskap.

Vi har begynt å elske ghaneserne litt. De vinker vennlige, er veldig hjelpsomme, men aldri påtrengende eller tigger. De har ekstra respekt for hvite mennesker, noe som selvsagt er unødvendig. Vi føler oss ukomfortable med det. På veien vinker de som regel sprudlende og vi som «Sinterklazen» er veldig opptatt med å vinke tilbake.

Da vi kom til fergen fra Dumbai for å krysse Volta-elven, ble vi som hvite utlendinger gitt direkte fortrinnsbehandling. Det var en del kø av lastebiler, busser og fotgjengere som alle ville være med på fergen. Dessuten var det fullstendig kaos. Da vi så størrelsen på fergen, skjønte vi at ikke alle kunne være med.

En gutt kom opp og ba oss følge ham. Vi kjørte gjennom all ventende trafikk og kom oss nesten til fronten slik at vi kunne følge med. Hvorfor? Angivelig fordi de vil skjemme bort hvite turister.

Vel fremme på den overfylte båten kommer den samme gutten bort til oss og ber om å få følge ham opp trappene til styrehuset. Herfra har vi en fantastisk utsikt over fergen, vannet og fortøyningsplassen. Vi tar en prat med kapteinen. Nok en gang, som hvite turister, er vi i en privilegert posisjon.

Etter at vi har forlatt båten ser vi etter et sted for natten. iOverlander gir ingen ledetråder her, så vi ser etter det selv. I en tilfeldig landsby ber vi om plass. Folk er super hjelpsomme. Vi må bare rapportere til «sjefen for samfunnet», sier en lokal forbipasserende. "Høvdingen" er veldig vennlig og gir oss en varm velkomst. Vi kan parkere ved siden av legesenteret for en natt.

Konklusjon

Ghana er et land med veldig hyggelige mennesker. De ønsker oppriktig å hjelpe deg og få deg til å føle deg veldig velkommen. Det er flere sjekkpunkter, men politiet er kun interessert i private saker. Forskjellen mellom nord og sør er betydelig, både når det gjelder natur og religiøse uttrykk. Landet er klart mer velstående enn mange andre land i Vest-Afrika.

Ghana er et vakkert og enkelt land å like overlander å krysse. For turister med begrenset tid er det mye å utforske fra de sørlige strendene, slavefortiden, Accra, fossefall, fjellområder til vakre NP Mole. Det er også tilstrekkelig kvalitetsovernatting i hele landet for turister uten egne overnattingsmuligheter.

Vi anbefaler det!