Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil dør Afrika. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika er tilstede Marokko, etterfulgt av Mauritania en Senegal. Fra guinee en Sierra Leone vi reiser til Liberia. Du kan lese alt om det i denne artikkelen.
Naturligvis kan du også begynne å se videoen igjen.
Om Liberia, noen få fakta
Liberia er nesten 3 ganger så stor som Nederland og består hovedsakelig av tropisk regnskog. De hovedstaden Monrovia (Plassering her) ligger ved kysten og har ca 1 million innbyggere. Omtrent 5 millioner på landsbasis. Og dessverre ligger Liberia også høyt på verdensrangeringen over de fattigste landene.
Den store forskjellen med landene vi har passert så langt er religionen. Her er det store flertallet (86%) av befolkningen kristne. Du ser kirker dukke opp overalt i forskjellige forkledninger. Menneskene vi snakket med er ganske strenge i læren. På taxibiler, tuktuker etc. ser du mange kristne ordtak.
Tidligere har Liberia blitt det nye frie landet av eks-slaver som kom tilbake fra Amerika. Du ser derfor mange likheter og avledninger fra USA. De kaller pengene sine for liberiske dollar, men du kan også betale med amerikanske dollar overalt. Flagget er veldig likt det amerikanske og de snakker det (liberiansk) engelsk som språk. Det må du pirke ekstra i ørene for.
Landet har lidd under to borgerkriger de siste årene som har ødelagt mye, men nå lever folket i fred. Akkurat som i Sierra Leone har ebola satt store spor også her.
Grenseovergang Sierra Leone – Liberia
Fra Sierra Leone vi tar den sørligste grenseovergangen til Liberia. I tollen er alt veldig vennlig og vi kan umiddelbart veksle liberiske dollar og kjøpe et SIM-kort.
Veien mot Monrovia er perfekt asfaltert, men vi tar snart en høyresving som fører oss til kysten. Ved landsbyen Robertsport slår vi oss ned under mandeltrærne. Det er en restaurant/surfklubb med noen leiligheter og noen få plasser for bobiler. Vi er ca 20 meter fra vannlinjen og har en fantastisk utsikt. Det er fantastisk stille og vi lover oss selv å slappe av her noen dager.
Privatliv
I land som Liberia har de et annet syn på personvern. Mens vi fortsatt ligger i sengen ved 7-tiden om morgenen og vi ikke viser tegn til liv, går folk stivt forbi bobilen med en vennlig «god morgen» eller «fin bil».
Litt senere, da døren til bobilen er lett åpen og Grietje kler på seg, følger to personer ubeskjedent etter hennes handlinger i minutter.
Litt senere blir det gjort opp et bål 20 meter unna for å brenne litt søppel, antagelig uten at vi er klar over at vi må spise yoghurtfrokosten vår i den tykke svarte røyken.
Men uansett, plassen vår under mandeltrærne med utsikt over Atlanterhavet får 5 stjerner etter våre egne standarder.
Hotel Duke
Når vi besøker Monrovia – som som by på mange måter ligner andre vestafrikanske storbyer – overnatter vi på et helt spesielt sted. Nemlig på eiendommen til et forlatt hotell. Hotel Ducor (sted her) ligger på toppen av en høyde og har en fantastisk utsikt over byen. I den siste borgerkrigen ble det brukt som tilfluktsrom for flyktninger.
Etter det forfalt den og ble faktisk fullstendig strippet. Likevel er det tydelig synlig at det pleide å være ekstremt luksuriøst for tiden. Et svømmebasseng med stupebrett, marmortrappene, kasinoet og den fantastiske utsikten sørget for at kun folk med penger hadde råd til en overnatting. Det hele eies nå av staten og det er planer om ombygging/renovering. Eiendommen er fullt bevoktet og vaktene gir deg gjerne en omvisning, slik at vi også ble presentert med en vakker utsikt over Monrovia.
Vet du: På 80-tallet feiret Michel Jackson bursdag her og opptrådte på hotellet. Sangen "Liberian girl" på albumet "Bad" har sin opprinnelse her.
Nimba naturreservat
Vi fortsetter vår vei nord i Liberia. Veien mot 'Mont Nimba' er overraskende asfaltert. «Det er kineserne som har gjort denne jobben», blir vi fortalt fra alle kanter. «Det pleide å ta deg tre dager å nå Monrovia, nå tar det tre timer», sier en lokal.
Ved inngangen til Nimba naturreservat (plassering her) må vi betale inngangspenger. I reservatet ligger et gruveområde som ble forlatt under krigen. Her ble det utvunnet tonnevis med jernmalm frem til 1993. I det dype sentrum av den gamle gruven har grunn og regnvann skapt en vakker klar innsjø, kalt "Blue Lake". Men på grunn av gjenskinnet i vegetasjonen er den hovedsakelig grønn. Fantastisk rent, klart vann vi kan svømme i.
Vi finner et fenomenalt sted på kanten av innsjøen og nyter bademuligheten og roen. Vi er alene, og vi vet nå at det er ganske unikt i Afrika.
Vi prøver å forestille oss hvordan ting fungerte her. Vi får hjelp av ranger som tar oss opp neste dag til toppen, Mont Nimba, som rager høyt over vannoverflaten.
Etter en til dels bratt stigning ser vi fortsatt bobilen som en liten prikk ved bredden av innsjøen.
Vår konklusjon:
I Liberia måtte vi venne oss til å håndtere menneskene. En betydelig del av befolkningen er motvillige. De hilser deg ikke umiddelbart med et smil, andre vil gjerne selge noe, men de er ikke påtrengende.
Den gjennomsnittlige unge befolkningen er ganske opptatt av seg selv. Hårstil, utseende og klær er viktig for dem. Det er tydeligvis tid og penger til å ta hensyn til dette.
Vi fant den enorme støyen som produseres slående. Høy musikk, megafoner ved markedsbodene og de mange hornene gjør noen ganger vondt i ørene. Hvis det også er en generator som brøler, fordi det ikke er strøm, vil du høre det helt.
Liberia er et dyrt land, selv etter europeiske standarder. Vi ser ofte etter et vestlig orientert supermarked i en hovedstad hvor vi kan finne produkter som ikke finnes på lokale markeder. Importerte produkter som ost, yoghurt, müsli og kjøtt er ekstremt dyre. Vi er glade for å ha oppdaget Liberia og noen av dets særegenheter. Men – selvfølgelig avhengig av egne behov – vil vi ikke direkte anbefale landet for en vanlig turist. Kanskje landet fortsatt gruer seg etter borgerkrigenes grusomheter.
