Hvor to grader gir +/- to centimeter, jeg sluttet i den vanlige jobben min og... ble enda friere!
«Jesus, det er kaldt», mumler jeg for meg selv. Jeg står på en bobilplass i utkanten av en parkeringsplass. Eller egentlig lyver jeg. Jeg er på parkeringsplassen. Disse campingplassene er velmenende, men bønnerøtter vokser under og de har avtatt. Parkerer jeg der med bobilen min, må jeg lenke meg til reiret med en surrestropp, og jeg vil fortsatt ha stiv nakke.
Les også: Bor på båt | Dette er Shem de Labric
Les også: Bor på båt | Ville du gjort det?!
Les også: Bor på båt | Uønsket besøk, dårlige netter og fortsatt den friheten
Les også: Bor på båt | Eller i bobil?
Å ikke måle er å ikke vite
Jeg ser hvordan en hvit dis kommer ut av munnen min. Værappen på min iPhone viser at det er to grader. Utenfor da. Jeg vet ikke innvendig. Jeg vil ikke vite det heller, ellers holder jeg bare øye med det. Samme idé som å ha en klokke. Også en slik plage. Ubemerket legger du merke til klokkeslettet og plutselig begynner du å spise klokken halv seks, dagen tar lang tid eller du bekymrer deg for at du kommer for sent.
Det jeg heller ikke trenger å vite er hvor mye diesel bobilen min trenger. Du kan også vite for mye, synes jeg. Tenk at jeg vet at han løper én av ti... Så i fremtiden tror jeg for hver ti kilometer at det har kostet meg to euro. Faktisk ville hver tur gjøre vondt. Nå gjør den bare det (veldig mye) på bensinstasjonen.
Jeg tror det er det samme med temperatur. Og det handler ikke om hvor varmt det er i grader, det handler om hvor varmt det føles. Hvis det er to grader i bussen min, men jeg ligger i fleeceteppet mitt, så er jeg vel ikke to grader? Hvis varebilen min står i solen, men det er kaldt ute, blir det naturlig nok varmere inne?
Har jeg undervurdert kulden? Nei jeg tror ikke det. Jeg finner ut av det. To grader er absolutt kaldt. Jeg har ikke slått på varmeren ennå. Hvorfor ikke, spør du kanskje. Vel, kanskje det er min dritt-egenrådige karakter, men det som er mest er tanken: jeg har fortsatt en hel vinter igjen. Det blir virkelig kaldere enn de to gradene. Skulle jeg pakke inn og varme ovnen fint, kan det bli vanskelig om det blir minus fem i noen dager.
Du får fingerferdighet
Om natten har jeg ikke vært kald ennå. Jeg sover under et fleecepledd med en tykk dyne på toppen. Når jeg er under dynen er jeg ikke kald. Det eneste når det er kaldt er når jeg må på do. Så krymper den til omtrent to centimeter, for å beskrive den visuelt. Og alltid... når jeg bare ligger ned... tenker jeg: oh yeah shit, jeg må på do...
Det er kaldt å stå opp av sengen om morgenen. Parkeringsvarmeren som jeg har er i prinsippet god og varm på fem minutter. Men hvis jeg må jobbe om morgenen, så har jeg en time og synes det er synd å skru på varmeren. Om kvelden forbereder jeg den ene brenneren (på gass) med den fylte perkolatoren på. Neste morgen slår jeg på enkeltbrenneren og jeg får umiddelbart varmen. Så reiser jeg meg, tar på meg en badekåpe og drikker kaffe.
Hvis jeg ikke kan dusje, fordi det tar for mye tid om morgenen for eksempel, så vasker jeg godt og dusjer senere samme dag. Det gjør jeg ved marinaen der båten min ligger fortøyd, på treningssenteret eller – hvis jeg er sammen med venner – med venner. Når jeg er ferdig med kaffen, skrur jeg på perkolatoren igjen for en kopp kaffe til, og vasker meg så, mens den tingen utstråler varmen igjen. På denne måten får du litt ferdigheter i alt.
Gikk av
"Så tar det aldri slutt med deg?!" roper en venninne av meg når jeg forteller at jeg har sagt opp min faste jobb. "Du bare jobber der!"
«Ja, det stemmer, men...» begynner jeg og forklarer henne at dette vil øke friheten min. Det tok litt overbevisning, men jeg tror hun er ferdig.
"Så hvis jeg forstår det riktig, vil du snart ikke lenger jobbe fast der du er nå, men vil du kunne jobbe i hele Nederland?"
'Det er riktig. Da jeg fikk denne nye deltidsjobben, meldte jeg meg også inn som selvstendig næringsdrivende i helsevesenet. Normalt har noen en bestemt region han jobber i, fordi de fleste av dem bor naturlig på et fast sted, men fordi jeg bor i en bobil, kan jeg gjøre det i hele Nederland.'
"Chill!" svarer hun. Noe som i seg selv dekker belastningen.
Mer frihet
Det har vært så mye forandring i livet mitt i det siste at jeg nesten ikke klarer å følge med. Et forhold som tar slutt har selvsagt allerede hatt effekt, men det gjør også alternativ livsstil. På båten fikk jeg større frihet ved å kjøpe en sammenleggbar sykkel. Jeg fortøyde båten, kastet sykkelen på siden og løp til jobben.
Takket være bobilen er jeg nå friere enn med båten. Der jeg kan seile i to timer med båt for å komme til et annet sted, kjører jeg bobilen til andre siden av Nederland på to timer. Fordi jeg måtte være i den byen tre dager i uken for det vanlige arbeidet mitt, la jeg merke til at jeg var veldig knyttet til det stedet. Og jeg syntes det var synd.
Måten jeg skal gjøre det nå på er at jeg tar imot tjenester uansett hvor de er og holder meg i nærheten. Så ser jeg derfra på nye tjenester innenfor en radius på for eksempel 60 kilometer. Hvis de ikke er der, drar jeg inn til byen. Hvis det er det, så jobber jeg og ser igjen neste dag innenfor en radius på 60 kilometer. Fordi jeg har få bokostnader, trenger jeg ikke jobbe fulltid. Hvis det er færre eller ingen tjenester for en gangs skyld, er det også greit. På den tiden kan jeg besøke venner og byene jeg går forbi.
Det var slik jeg jobbet i nylig Eindhoven, jeg vasket med en venn Breda og rev igjennom på foldesykkelen min Antwerpen. Hvor gratis! Bare ikke glem hvor du var igjen...
Les også: Bor på båt | Dette er Shem de Labric
Les også: Bor på båt | Ville du gjort det?!
Les også: Bor på båt | Uønsket besøk, dårlige netter og fortsatt den friheten
Les også: Bor på båt | Eller i bobil?
