Madagaskar på scooter | Del 1 | Antananarivo (Tana)

Som får det i hodet å kjøpe en brukt scooter i hovedstaden i Madagaskar å kjøpe? Å reise mer enn 4.000 km over denne enorme øya? Ingen før meg hadde noen gang kommet på denne ideen. Jeg gjorde det nettopp og oppdaget det ekte Madagaskar. Reis med meg til den røde øya og bli kjent med baobabene, lemurene, kameleonene, snøhvite strendene og fremfor alt det gjestfrie malagasiske: TONGA SOA.

Les også:

Innholdsfortegnelse

For meg ingen timelange turer foldet sammen i en minibuss

Fra gjestehuset mitt i sentrum får jeg frysninger når jeg ser hvordan minibussene står stappfulle og kjører ut av byen i en lang bilkø. Etter en dag i hovedstaden på Madagaskar er det allerede klart for meg. Jeg kan ikke se meg selv sitte i en sånn varebil i 24 timer hvis jeg vil sørover.

Den overfylte taxi-brousse eller minibuss på Madagaskar

For å se hele øya rolig, er det bare én måte: Kjøp en scooter. Den andre dagen går jeg til gaten med noen få butikker som selger brukte scootere. Jeg trenger ikke å forhandle særlig lenge. Det er lite valg. Den eneste scooteren som selges her er Yamaha Jogpro. Offisielt 49cc, men for å kunne bestige de mange fjellene er de faktisk 90cc.

Yamaha Jogpro er gjort kjøredyktig i Tana

Tegn ansvarsforsikring for scooteren

For en slurvete 1,2 millioner Ariary (ca. 300 euro) er jeg den heldige eieren av en flott scooter. Selger tar seg av formalitetene. Alt jeg trenger å gjøre er å tegne en ansvarsforsikring.

Les også: Øst-Afrika på scooter | Del 1 | Fra Kampala til Bugala Island (180 km)

Tegn forsikring hos Allianz i Antananarivo

Kontoret til forsikringsselskapet Allianz er glad i sentrum. Jeg er der om noen minutter. Jeg parkerer scooteren og står i en lang, lang kø. "Vaza," hører jeg. Vaza er ordet for "utlending" på malagasisk. En mann i slips leder meg nedover køen til et skrivebord. 'Sitt ned. Min kollega kommer til deg snart.'

Det er egentlig ingen mangel på papirarbeid hos Allianz. 30 spørsmål her og 40 spørsmål der. Seks signaturer og voilà. Ja, for en slurvete ti euro har jeg ansvarsforsikring for scooteren min. Aner ikke hva det er godt for. «Hvis politiet stopper deg, spør de ofte om det», sier den ansatte. "Og hvis du ikke har beviset, må du gi dem en gave. Det er bare sånn de er.' "Hva er en gave?" Jeg spør. "Det er for eksempel en 1.000 Ariary-regning." "Å, så en bestikkelse."

Ansvarsforsikring for scooteren til Allianz Madagaskar

Med det forsikringsbevis fra Allianz Jeg går tilbake til scooterhandelen. Jeg får et laminert kort med som bevis på eierskap. Vi er enige om at jeg skal kjøre rundt Antananarivo i ettermiddag og så komme tilbake i morgen tidlig for å fikse eventuelle feil.

En lunsj i Antananarivo med utsikt

Først kjører jeg rolig tilbake til gjestehuset mitt for å ta en dukkert i bassenget. Resepsjonisten er synlig imponert når jeg viser henne min nye anskaffelse. Hun forstår imidlertid ikke at jeg vil reise over hele Madagaskar på scooter. Forresten, ingen i gjestehuset mitt forstår det.

Utsikt fra terrassen til gjestehuset mitt i Antananarivo

Til lunsj går jeg til en restaurant rett over gaten fra gjestehuset mitt. Menyen er skrevet på en tavle med kritt. Som hovedrett velger jeg en tilapia (nilabbor) og desserten er en mousse av advokat. Og alt det for 8.000 Ariary (2 euro).

Og mens jeg spiser alle disse kulinariske herlighetene, nyter jeg fullt ut den vakre utsikten over en av de bebygde åsene i Tana, som Antananarivo kalles populært.

En prøvetur i og rundt Antananarivo

For å teste scooteren tar jeg en turisttur på ca 70 km på ettermiddagen. Først er jeg på vei mot den mye anerkjente kongelige palasset i Ambohimanga. Dette palasset er Madagaskars eneste Unesco-kulturarv. En skikkelig skuffelse spør du meg.

Fra palasset kjører jeg til Ivato, hvor den internasjonale flyplassen i Antananarivo ligger. Forøvrig lander bare en håndfull flyreiser fra utlandet på det fattige Madagaskar hver dag. Rundt hjørnet fra flyplassen ligger Croc Farm. Der er det ikke de førti krokodillene som stjeler showet, men en giftig grønn kameleon. Ingen steder i verden er det så mange av disse fargerike topperne som vagler rundt som på Madagaskar.

En giftig grønn kameleon i Croc Farm Ivato

Sen på ettermiddagen nå bygrensen til Antananarivo. Og så merker jeg også hvor stort trafikkaoset i Tana er. wow.

Alt er på veien. Kuer, unge menn som skyver vogner, rader med minibusser og zebu-vogner. Jeg prøver alltid å ta en annen avkjørsel for å unngå trafikkorkene. Det er ikke praktisk, for jeg har aldri sett en labyrint større enn labyrinten av gater og smug som snor seg rundt åsene i Tana.

Rova av Antananarivo

Ved solnedgang når jeg Rova, den dronningens palass. Restaureringen er i full gang. Likevel synes jeg palasset er mye vakrere enn Unesco-palasset Ambohimanga. Og den 360-graders panoramautsikten fra palassområdet over metropolen Antananarivo med rundt fire millioner innbyggere er intet mindre enn fantastisk.

Utsikt fra dronningens palass i Antananarivo

I neste del av min Scooter-tur gjennom Madagaskar reiser jeg fra Antananarivo (Tana) til Antsirabe, en tur på omtrent 175 kilometer. Du kan lese alt om det i min neste blogg.

Les også: