Etter vår sicilianske 4×4 roadtrip eventyret tok slutt tok vi fergen fra Messina til Villa San Giovanni. Det var bare en kort overgang til fastlandet for å få vår roadtrip å fortsette med en 4×4 bobil i Sør-Italia. I havnebyen lager vi først proviant i cirka syv dager hos det lokale supermarkedet og grønnsakshandleren.
I (for)foten av støvelen er det ca 5 nasjonalparker på rad. Målet vårt er å ta en lang tur i den første parken. Direkte fra Villa San Giovanni vi tar opp smale svingete fjellveier ettersom utsikten over Calabria blir vakrere og vakrere. Deretter følger en tett, mørk furuskog hvor vi jevnlig må fjerne greiner for å fortsette veien uten for store skader. Senere blir det mer åpent igjen. Kom akkurat inn i nasjonalpark Da vi ankom fikk vi øye på et svart kalabrisk ekorn.
1. På vei til Parco Nationale dell' Aspromonte
Navigasjonen vår sender oss på en vei som ifølge et trafikkskilt ender i en blindvei langs gaten. Nysgjerrige som vi er, prøver vi det uansett... Fjellveien ser ut til å nesten ikke ha vært brukt på flere år. Den er full av steinblokker og de overhengende grenene gjør kjøringen gjennom litt av en utfordring. Vi passerer en viadukt og en kollapset tunnel.
Det er mulig å passere en bypass. Men på et tidspunkt må vi gi opp. En stor steinblokk blokkerer veien. Litt lenger fram ser vi at det har gått et stort ras, som har gjort veien helt ufremkommelig.
Her er vi nok en gang vitne til jordens kraft og erosjon. En stor del av skråningen er presset ned. Forskning forteller oss at dette fant sted allerede i 2015. Vi vet nå med sikkerhet at vi ikke kan gå lenger. Fordi det begynner å bli sent, bestemmer vi oss for å parkere bobilen her midt på fjellveien og overnatte. Vår nysgjerrighet bringer oss til slutt til et "verdslig" sted.
2. Tropea
Etter en lang vandring i nasjonalparken overnatter vi i en kystby som heter San Ferdinando. Det er en vakker boulevard, komplett med palmer. Den brede, rene sandstranden er vakker, men helt øde. Det «utdøde» gjelder også bygda bak. De kollapsede bygningene og ødelagte veier indikerer at velstand har en annen betydning her. Vi blir der for natten og møter en mann som forteller oss på tegnspråk om en landsby 30 kilometer unna: Tropea.
Dessuten er han veldig entusiastisk for bobilen vår og vil gjerne sitte bak rattet en stund. Vi bestemmer oss for å ta en titt på Tropea. Det viser seg å være en imponerende landsby, som ligger på en 60 meter høy stein. Rett før kysten – og dermed foran bygda – ruver en kalkstein over havet med et slott på toppen. Mot kysten er sandstranden ren og attraktiv.
Selve landsbyen har koselige gater med suvenirbutikk her og der, men også mange attraktive terrasser, restauranter og deilige iskremer i ulike isbarer. På kvelden er det stemningsfull livemusikk fra de ulike plassene. Fra et av torgene kan du se ut på stranden og se slottet i det fjerne. Sjelden har vi sett en så fotogen landsby. Fordi vi er her i begynnelsen av oktober, er det et perfekt klima, ca 25 grader og folkemengdene er ikke så ille. Vi hadde nok raskt flyktet hit i august.
3. Søt kalabrisk løk
I Tropea kommer vi i kontakt med en helt spesiell løk. Han er søt! Løken er unik for regionen, og den brukes til og med til å lage syltetøy. Selvfølgelig brukes den også i mange typiske kalabriske retter.
4. Høst i Calabria
Det er nå begynnelsen av oktober og de første høsttegnene er også synlige i Sør-Italia. I nasjonalparkene i høyder mellom 900 og 2200 meter er temperaturen merkbart kjøligere enn i lavere deler langs kysten. Solen gjør fortsatt sitt beste, men den klarer ikke lenger å nå 20 grader i disse høydene. 100% solskinn er ikke lenger en selvfølge og vi får "nedbørsradaren" fra stallen igjen for å sjekke.
Både i nasjonalparken Della Sila og i NP Del Pollino går vi raske turer, der vi bestiger det høyeste fjellet i massivet i NP Del Pollino, Monte Serra Dolcedorme (2267m).
Vi ser at bladene på trærne forsiktig skifter farge og de første faller faktisk til bakken. Skyggene blir lengre for hver dag, og innen kl. 6 burde du ha funnet et sted for natten, hvis du vil vite hvor du sover før det blir mørkt. Det er overhodet ikke noe problem å finne en vill overnattingsplass i en nasjonalpark på denne tiden av året, det er fantastisk stille. På et slikt sted nyter vi vår nye hobby: å steke søte kastanjer i olivenolje, hvor italiensk vil du ha det?
5. Puglia, hælen på støvelen
Vi fortsetter vår roadtrip gjennom Sør-Italia mot Puglia, i hælen på støvelen. Hælen på støvelen er kjent som den minst velstående regionen i Italia. Vi er nysgjerrige på hva det betyr! I byen Matera vet de helt sikkert hvordan de skal selge sin vakkert bevarte historie på en turistmessig måte. Et besøk til denne spesielle byen er definitivt verdt det.
I det gamle historiske sentrum finner du så mange trange gater og trapper at du har følelsen av at du er i en labyrint. I utkanten finner du flere eldgamle huleboliger, hvorav flere fortsatt er bebodd. Grottene inneholder ofte kun en inngangsdør, så det er mørkt og kjølig inne. Fint på varme sommerdager.
Tips: les også bloggen med vakreste severdighetene i Matera fra Ciaotutti.
6. Puglia – Innlandet
Hælen på den italienske støvelen er mye mindre fjellaktig enn forfoten (Calabria). I den nordlige delen av Puglia ser du mye fruktdyrking og jordbruk. Vi kjører ofte på småveier mellom drueranker, oliventrær og andre frukttrær. Den leirlignende jorda er veldig fruktbar.
Vi kan overnatte her et par ganger fredelig mellom alle de sunne avlingene. Vi ser også eldgamle oliventrær her, ifølge ryktene kan oliventrær vokse opp til 3000 i disse regionene! bli år.
Vi snirkler oss på bakveier fra landsby til landsby. Jo lenger sør vi kommer, jo mer stramt og rotete blir miljøet. Tilstanden på veiene og trafikkskiltene her, med unntak av de virkelig gjennomgående veiene, er ikke god. Bygningene er gamle, uferdige, i ferd med å kollapse eller har kollapset. Det er knapt snakk om frodig fruktdyrking.
Landskapet her består av knapt vedlikeholdte åkre med skillevegger av falleferdige vegger, beplantet med (gamle) oliventrær. Noen kystbyer drar nytte av havets attraksjon. Her finner du fortsatt litt liv i lokalbefolkningen.
7. Grotter og Bauksitt
Vi kjører langs Adriaterhavskysten og ser mange leilighetskomplekser, hoteller og strender. Det meste er stengt i oktober. På denne delen av kysten finner du også flere grotter som er tilgjengelige -noen mot betaling. Ved Otranto besøker vi en bauksittsjø, hvor de forskjellige naturlige fargene danner en fantastisk helhet. Bauksitt er hovedråstoffet for aluminiumsproduksjon.
8. Lecce, Ostuni og Locorotondo
Vi fortsetter vår roadtrip gjennom Sør-Italia i nordvestlig retning. Her passerer vi en rekke byer som vi avlegger korte besøk. Lecce er hovedstaden i Puglia-regionen og har derfor betydelige forsteder. I det historiske sentrum blir vi overrasket over den koselige avslappede atmosfæren og rene gater. Det er mange antikviteter verdt å beundre. Butikkene består ofte av fine spesialiteter i stedet for kjente suvenirbutikker. Et gammelt amfiteater er gravd ut på det sentrale torget. Det gir et fint innblikk i fortiden.
Selvfølgelig nyter vi en kopp kaffe med en pasticciotti, en lokal søt delikatesse, på en terrasse.
Litt lenger ligger byen Ostuni. Det er her turistene kommer for de hvitkalkede husene. Langt fra skiller byen seg ut på toppen av berget og skiller seg ut fra resten av området. Landsbyen har fine trange gater, trapper og trange passasjer. Etter butikkene, terrassene og restaurantene å dømme, må de stole på turismen her. Vi er glade for at vi er her i oktober på ca 20 grader, vi trenger ikke tenke på å gå rundt her i august på 35+.
Som siste by foreløpig besøker vi Locorotondo. Området her er kjent for sin trulli. Dette er typiske hus med ovale, koniske tak. De er bygget med "tørre" murvegger (uten mørtel). Trulliene er på UNESCOs verdensarvliste.
9. Bro til månen
Vi er klare for noe sporty og eventyrlig igjen. Alle de byene gjør oss døsige. Italia er et virkelig flott land når det kommer til Via Ferratas. Vi leter etter klatreutstyret vårt og finner snart to mektige turer.
Vår innsats blir belønnet med fantastisk utsikt over de sørlige Apenninene nær byen Castelmezzano. Litt lenger borte, nær byen Sasso di Castalda, ble det bygget en 2016 meter lang hengebro i 300. De har gitt den det passende navnet 'Broen til månen'. Tilgang er kun mulig ved å kjøpe billett. Men så har du noe! Videoen nedenfor gir deg et godt inntrykk av området, verdt å se! I tillegg til hengebroen, klatrer vi også en Via Ferrata i samme område.
10. Monte Cervati
Og fordi det ikke er nok, bestiger vi neste dag Monte Cervati (1899) i Cilento Vallo di Diano e Alburni nasjonalpark.
Første del av turen er en ganske bratt stigning gjennom en mørk bøkeskog. De knapt opptråkkede stiene er dårlig synlige. Men med vår gånavigasjon klarer vi å finne veien. Uventet passerer vi en fjellhytte denne kjølige overskyet oktoberdagen.
Til vår overraskelse er døren åpen. Lederen ser ut til å gjøre strøjobber og har satt opp vedovnen. Flott, her kan vi varme opp. Sjefen spør om han skal lage mat. Vel, det virker som noe for oss. Litt senere spiser vi pasta ved vedovnen, med en hyggelig hyttesjef som forteller mye om Nasjonalparken.
Likevel etter halvannen time må vi bryte den uventede moroa de siste meterne til toppen. Utsikten på toppen er dessverre minimal på grunn av overskyet vær. Etter 2 timers nedstigning når vi bobilen igjen, hvor vi skyller av under utendørsdusjen vår.
11. Amalfikysten
Vi besøker Amalfikysten i visshet om at det er skrevet fryktelig mye om den og mange anser dette for å være (verdens) vakreste kystvei. Den berømte kystveien starter ved byen Salerno og går vestover til sørkysten av Sorrento-halvøya. Det er virkelig en vakker vei med fantastisk utsikt over vannet der den bratte kysten stiger opp fra vannet med de "faste" landsbyene. Veien i seg selv er en utfordring å kjøre på på grunn av de mange trange hårnålssvingene hvor du jevnlig møter en tutende buss.
Klarer likevel å passere hverandre med noen centimeter mellom dem.
I tillegg til å kjøre den velkjente ruten, bestemmer vi oss for å ta en dagstur.
Sentiero degli Dei, gudenes vei.
Mandag morgen rett etter soloppgang drar vi ut på en lang tur. Vi har bestemt oss for å legge til en ekstra løkke til turen. Det betyr en alvorlig stigning. Utsikten og følget er fantastisk. Vi mangler ord for å lage en korrekt beskrivelse.
På veien - bygget inn mellom de bratte fjellveggene - passerer vi en terrasse hvor vi tar en drink. Den ekstremt vennlige eieren som driver virksomheten med søsteren sin gir oss brød med ost og tomater fra sin egen hage. Tomatene er tykke som tennisballer og smaker godt. Sammen med det vakre stedet var det vanskelig å si farvel.
Det må det være, for det står fortsatt en stor stigning på spill. På 1100 meter over havet, med en fenomenal utsikt, nyter vi maksimalt.
Til din informasjon: Sentiero Degli Dei er en spasertur på ca. 3 timer. Du kan gå frem og tilbake eller ta vanntaxi tilbake. (Vi laget en ekstra løkke og gikk tilbake "over toppen"). På veien kan du lyse opp på B&B Villa Sofia, hvor du garantert vil bli bortskjemt av eieren. (På din bøtte liste skal vi si)
12. Herculaneum og Vesuv
Som et alternativ til Pompei besøker vi Herculaneum. Herculaneum er mindre turist enn det verdensberømte Pompei. Denne byen ble også gravlagt i 79 e.Kr. under et lag av aske og lava fra det samme vulkanutbruddet.
Utgravningene gir et visuelt inntrykk av livet for rundt 2000 år siden. Det er veldig imponerende å se hvor godt restene har blitt bevart gjennom århundrene. En av forskjellene med Pompei er at Herculaneum var mer velstående, sannsynligvis på grunn av beliggenheten ved kysten, hvor det var flere muligheter for fiske og handel. De fleste lik ble derfor funnet på kystlinjen hvor det tilsynelatende ikke lenger var mulig å flykte.
Vi besøker ikke nabovulkanen Vesuv. Etter at vi besøkte Etna på Sicilia i full frihet for noen uker siden, ser Vesuv ut til å ha blitt en enorm turistattraksjon hvor du kan gå de merkede turstiene på rekke og rad av besøkende etter å ha kjøpt billett. Vesuv er fortsatt en alvorlig fare, fordi 600.000 XNUMX(!) innbyggere er direkte truet av et utbrudd som er teoretisk mulig hver dag.
13. Napoli
Fra campingplassen i forstaden Arcolano tar vi toget til hovedstasjonen i Napoli og deretter t-banen til t-banestasjonen Toledo. Reisen er en opplevelse i seg selv. På stasjoner og i tog ser du allerede så mye av miljøet og livsstilen til mennesker. En rekke ganger blir vi spontant vist vei av napolitanere som ser at vi søker. Bak Via Toledo ligger arbeiderdistriktet Spagnoli. Vi går rundt her og er dypt imponert over den koselige og vennlige atmosfæren. Barer, terrasser, tutende scootere og kaos i trange gater der det ser ut til at vaskeriet permanent henger ute. Vi tar jevnlig tak i en terrasse og nyter alt som skjer rundt oss.
Vi går mot det historiske sentrum og kjeder oss nesten ikke. Mens vi rusler passerer vi en gate hvor butikkene selger all slags nips og julepynt. Utrolig hvordan det hele er laget. Gangtempoet vårt er veldig lavt og tiden flyr. Til slutt kommer vi tilbake til sentralstasjonen og innser at vi bare har sett en brøkdel av byen.
Vi hadde på forhånd snakket med flere som snakket negativt om Napoli. Når det gjelder historisk arkitektur er ikke Napoli blant toppen, men når det gjelder hygge, atmosfære og samvær er det en unik by. Vi er veldig spente!
14. Avslutning
Vi avslutter herved denne fasen av vår reise gjennom verden. Vi dro 3. juni, så vi har vært på veien i snart 5 måneder. Vi startet i Ardennene hvor vi gikk en del av GR5. Så var vi innom Frankrijk Champagne-regionen og en del av Vogesene. I det vakre, rene Sveits vi ble lenger enn forventet og nøt Alpene utrolig. Via Frankrike og Nord-Italia tok vi fergen til Sardinia, hvor vi gjennomførte 4 uker uten problemer. Fra Sardinia dro vi over til Sicilia og så oppdaget vi sør på det italienske fastlandet. Vi har hatt så mye glede, vi har sett mye. Vi møtte mange hyggelige, herlige mennesker.
Les også: Roadtrip av Sardinia | NoFear reiserapport med 4×4 bobil
Les også: Roadtrip av Sicilia | NoFear reiseskildring med 4×4 bobil
Som vi har gledet oss over friheten vår!
Og nå?
Tilbake til Nederland, ta en pause... Ja, å reise er ganske slitsomt. Bearbeid alle inntrykk videre i fotoalbum slik at vi holder minnene i live. Besøk familie og bekjente og ordne en rekke praktiske saker.
Og da?
Tilbake på veien, det er sikkert. Afrika scorer høyt, men ja, corona. Kanskje lengst nord, Scandinavia, Nordkapp.
Vi gir deg beskjed så snart vi er ute. Ønsker alle en fin vinter! Kjærlighet, Cor og Grietje
