Hvordan grenser visker ut, bryter tabuer, gjør tenkning enklere og til slutt
mer dritt om ting.
Basjing, drite, meuren, bæsj, bolter, barter, bjørner, pressing, en stor melding
komme med en unnskyldende uttalelse eller bare gjøre forretninger. Det finnes en slik
stort tabu på bæsjing. Men hvorfor egentlig? Vi driter alle sammen. kanskje inn
varierte former og størrelser, men vi må alle virkelig gjøre det noen ganger
uke til det minikontoret. Og ingen bæser buketter eller orkideer, ikke sant? Leve videre
en liten båt, sammen med venn og hund, er til stor hjelp for å bryte dette tabuet, men
det er vanskelig. Jeg skulle ikke ønske å ta et ekte eksempel fra hunden vår, men hvis
Jeg ser hvor lett et slikt beist er der inne... misunnelsesverdig. Bolter, en sta ting.
Noen ganger bokstavelig talt.
Les også: Bor på båt | Dette er Shem de Labric
Les også: Bor på båt | Ville du gjort det?!
Les også: Bor på båt | Uønsket besøk, dårlige netter og fortsatt den friheten
behold håpet
Som barn gikk jeg til legen en gang. Litt av en stilig mann, jakke, høyvann,
trakk opp sokker og de skinnende skoene. Om han også hadde slike fargesterke briller, tør
Jeg kan ikke si det sikkert, men det var utvilsomt tilfelle. Magen min hadde plaget meg en stund. Veldig oppblåst, noe kramper og jeg følte meg feit, noe som fortsatt er vanlig.
"Har du gjort mye allerede?" spurte den varme poteten meg mens han rørte på magen min
følte. Moren min satt på stolen ved siden av eksamensbordet. Jeg så spørrende på henne.
Hun sa ingenting. "Hmm?" Jeg spurte. Jeg kremtet. «Har du allerede gjort dritt», oversatte moren min. Det var språket vi snakket hjemme.
Ulike båtfolk
Jeg smiler. Hunden min ser trassig på meg og det vet jeg når jeg tar en rask
gjør bevegelse, begynner han å løpe frem og tilbake med halen mellom bena knurrende
å leke.
Vi ligger i et sluk dit vi kommer oftere. Et vakkert og fredelig sted. I denne ferieperioden er det travlere og man ser alle slags båtfolk. Fra kasser med øl og søppel overalt, til kraftig polerte yachter med spiraltrapper.
Vi har vært på veien i rundt fire måneder nå. Det vi alle ikke har sett og opplevd, er ubeskrivelig. Absolutt ikke frihetsfølelsen når jeg sykler til jobben om morgenen eller når jeg er på kanten i solnedgangen. Litt dugg over vannet, sola skinner. Rått.
Jeg kaster en pinne frem og hunden min løper etter den som en gal. da er han det
distrahert. Noe som viser at hunden virkelig er mer og mer på eieren
kommer til å virke. Han glemmer pinnen og dykker ned i det høye gresset. Han ser noe. Aner ikke hvilket dyr
nå igjen.
dritt
Vi har pumpetoalett om bord. Du skyver spaken fremover, pumper vann inn i
pott, bli kvitt dette og hint og etter å ha snudd spaken igjen, skyt
brune Johannes overbord.
I tillegg til å lære at du bør ta deg en svømmetur før du bæss, blir du også stadig flinkere til å ikke gjøre det for flaut foran partneren din. Tenk: sett på litt musikk, vent til hunden går ut eller bare fortsett å pumpe kraftig, og håper toalettpapiret ikke skyter over bord som en konfettikanon.
'Komme!' jeg ringer. Jeg ser det lille hvite hodet hans heve seg over gresset og han løper hoppende
til meg. Vi passerer en gruppe mennesker som har installert seg for sine
båt. «Kom igjen», roper jeg, i håp om at han ikke gjør det... og ja, sir setter seg ned.
Selvsagt har jeg med meg bæsjposer, men hvorfor må et slikt dyr alltid bæsje på steder der det sees? Han er sluppet, men jeg knurrer med halen mellom bena med en halvlunken smørbrødpose i klørne.
Friheten et slikt beist har i seg er misunnelsesverdig. Om bord lærer du å bry deg om ting, inkludert bolter. Kanskje det vil utvikle seg enda mer. Ville være hyggelig. Men foreløpig er det bra...
Les også: Bor på båt | Dette er Shem de Labric
Les også: Bor på båt | Ville du gjort det?!
Les også: Bor på båt | Uønsket besøk, dårlige netter og fortsatt den friheten
