På grunn av opphopningen av reiser de siste to årene, har jeg aldri klart å skrive en blogg om reisen min til Oekraïne. Jeg var i Kharkov i en uke i 2020 (også kjent som: Kharkiv), ytterst i Ukraina, mot russisk grense. Jeg var der for å møte IT-teamet og for å diskutere fremdriften i utviklingen av appen jeg jobbet med på den tiden. I løpet av den uken lærte jeg mye av Ukraina og snakket mye med menneskene jeg jobbet med. Også om den allerede alvorlige krigssituasjonen i Donetsk, rundt 200 kilometer fra Kharkov.
Krim og MH17
For det var allerede urolig i Ukraina i 2020. Det ble mye snakk om det fordi folket i Kharkov var veldig bekymret. Ikke overraskende, for de bor et steinkast fra Russland og det var fortsatt daglige kamper, kun to timers kjøretur fra byen. Det var kjølvannet av de vedvarende separatistene og annekteringen av Krim.
Krim ble tatt av Russland i 2014. Siden den gang har det egentlig aldri vært stille i Donetsk-regionen, øst i Ukraina. Det gikk også veldig galt da flyvning MH17 ble skutt ned av en russisk bokmissil. Alle 298 om bord ble drept, inkludert 193 Nederlandske folk. Frem til i dag benekter Russland enhver involvering...
Ukraina tok imot meg med åpne armer
Til tross for den konstante trusselen om krig, fortsetter livet i Ukraina som vanlig. Logisk, for hva annet bør du gjøre? Sitter du hjemme på sofaen og venter på at ting skal gå galt? Det er ikke slik folk er satt sammen.
Jeg dro til Ukraina for å jobbe med en blokkjede-app. Til slutt var jeg bare i Ukraina i en uke, men i et slikt land får du raskt en ide om hva de lider i dagliglivet. Jeg ble tatt imot med åpne armer. I tillegg til å møtes om Appen, var selvfølgelig det å spise, drikke og kose sammen en viktig del av turen. Vi måtte tross alt bli bedre kjent for å forbedre eksternt samarbeid. Å kjenne hverandre og vite hvem man har med å gjøre er alltid bra i et forretningsforhold.
Utenom jobben var det god tid til andre aktiviteter og samtaleemner, inkludert krigen som lå på lur allerede den gangen. Det var alltid et tilbakevendende tema for dem, og det er forståelig, for det var bare slåssing i landet deres.
Hver kveld ble vi invitert et sted for å spise og drikke. Å si nei var ikke et alternativ! Og når alkoholen flyter fritt og man tilbringer titalls timer sammen i flere dager, blir man fort bedre kjent.
Ukraina ønsker å være vestlig
Jeg ble godt kjent med en del mennesker og det som slo meg den gangen var at en stor del av befolkningen snakket engelsk ganske bra. Visst snakket den yngre generasjonen flytende engelsk, men folk i gjennomsnittsalder var også i stand til å gjøre seg forstått. Da jeg spurte hvordan dette ble til, fikk jeg det enkle svaret at de bare vil være vestlige og legger mye tid og energi i det. I årevis.
Dette har alt å gjøre med fremtiden som menneskene der har i tankene. De ønsker ikke noe annet enn å bli med i EU – og det mens mange av dem fortsatt snakker russisk og russisk historie og påvirkninger er fortsatt rikelig til stede i byen. Noen er selvfølgelig også pro-russiske, men flertallet så egentlig vestover.
Så de investerer mye tid i å lære engelsk fra en tidlig alder. De har gode universiteter og de fokuserer mye på informasjonsteknologi, selvfølgelig for å tjene Vesten. Du forventer det kanskje ikke, men i Ukraina er det mange store IT-selskaper som bygger nettsider og apper for mange vestlige selskaper. Vi var tross alt ikke der for ingenting.
Først og fremst fordi det selvfølgelig er mye billigere der, men også fordi kvaliteten på arbeidet er over gjennomsnittet.
Farvel Ukraina, ha det bra
Nå, to år senere, er det vondt å se bildene av krigen. Også i Kharkov, byen hvor jeg var i en uke og hvor jeg tok alle bildene i denne bloggen, er det nå slåsskamp. Jeg har sendt meldinger til noen jeg har jobbet med for å oppmuntre dem, men disse meldingene kommer ikke. Kanskje fordi kommunikasjon har vært å stenge landet av russerne.
Det er en skummel tanke og så nær meg. Jeg håper de herlige menneskene jeg møtte er trygge. De ba ikke om dette...
Minst én ting virker sikkert, Ukraina slik vi kjenner det går mot slutten. Putin sa på direktesendt TV i morges at han planlegger å fullstendig demilitarisere Ukraina og kaste ut regjeringen. Noe som i bunn og grunn betyr at Ukraina ikke lenger vil eksistere i sin nåværende form. Alt vi kan gjøre nå er å håpe at det snart er over, uten for mange ofre.
Farvel Ukraina, ha det bra.
Jeg kjenner Ukraina 
som et land der vest og øst møtes 
. Et land med mye unik arkitektur 
.
Et land der folk tar imot deg overalt med åpne armer og gir deg alt de har å tilby... Selv om de ikke har noe å bruke 
Hvor gatene er plettfrie fordi de plukker opp skitt fra gaten med en gang 
Hvor nesten alle snakker engelsk fordi de drømmer om å bli med i EU 
fordi det åpner muligheter for fremtiden til barna deres.
Dessverre virker sistnevnte nå lenger unna enn noen gang... Jeg håper de herlige menneskene jeg har møtt er trygge. De ba ikke om dette... 
