The Great Divide Trail | Alt om fotturer i Canadas villmark

Hvordan er vi egentlig på Great Divide Trail (GDT)? Da må vi tilbake i tid, et tilbakeblikk til juni '22.

Vennen min Ryan og jeg snakket dyrepass på Marnie the Cat i en vakker villa i Prescott, Arizona. Hvert par uker tar vi gjerne vare på et hus og dets kjæledyr, gratis og for ingenting. Det er en fin forandring for oss å ta en pause av veien og nyt dusjer, vaskemaskiner og seter. Vi har bodd sammen i en Dodge minivan siden april '22. Selv om vi har mye moro med vanlife, det føles godt å være i et hus en gang i blant.

Les også: Alternativ reise | Hushjelp: Hva er det og hvordan fungerer det?

Sommeren var i ferd med å bryte ut og bortsett fra et lykkelig gjensyn med min kjære niese i Glacier National Park i Montana var det ikke så mye planlagt ennå... Vi gikk glipp av eventyr og utfordringer. Så vi tok fram kartet og fanget vårt øye Canada...

Canada og det kontinentale skillet

Nord for Glacier National Park (Plassering her) er Waterton Lakes nasjonalpark (Plassering her), søsterpark til Glacier, men på den kanadiske siden. Vi så Rocky Mountains foran oss, den majestetiske fjellkjeden som Nord Amerika rik. Høyfjellene er Continental Divide, det velkjente vannskillet mellom elvene. Eventuelt regn eller snø som renner på østsiden vil renne til Atlanterhavet. Vann på vestsiden renner mot Stillehavet.

Etter mye forskning og undersøkelse av kart, så vi en stiplet linje som følger Continental Divide i ikke mindre enn 1100 km... Den stiplede linjen fikk et passende navn “Great Divide Trail”. Vi ble forelsket umiddelbart!

Hva er Great Divide Trail?

The Great Divide Trail begynner i Waterton Lakes National Park, bokstavelig talt på grensen til Canada og USA. Så går du nordover. Turen følger bokstavelig talt ryggraden til Rocky Mountains. I 2 måneder skal du vandre de høye fjellene og krysse Continental Divide ikke mindre enn 33 ganger (!) ca. Du pendler frem og tilbake mellom provinsene Alberta en British Columbia.

Les også: Verdslig | Hvor mange kontinenter eller kontinenter er det? 5, 6, 7 eller 8?

Etter 1100 km ender Great Divide Trail inn Kakwa provinspark (Plassering her), en perle av en villmarkspark. Du kan ta det begrepet bokstavelig: Kakwa-parken forbyr motoriserte kjøretøy om sommeren. Du kan kun følge den 100 km lange stien til inngangen til parken til fots, med sykkel eller hest. På denne måten blir 1100 km til 1200. Men hva er nå? 100 km på jevn sti etter å ha gått 1100 km i villmarken? "Lett som bare det!" tenkte vi... Og så begynte vi forberedelsene til dette villmarkseventyret.

Utfordringer og forberedelser

1. Vandring gjennom villmarken: Navigering

The Great Divide Trail er litt annerledes enn sine jevnaldrende. Hvor ved Pacific Crest Trail en Appalachian Trail – nesten – det er alltid en pent merket sti med mange merkinger å følge, Canada gjør ting litt annerledes... Kanadiske turgåere foretrekker det litt villere: Ingen eller få stier, mange bushwhacking (avskjæring), alternative ruter, klatring, nedstigning, klatring og kryssing av ville elver uten bro.

Navigasjon er derfor svært viktig på denne turen. Du kan ikke ha nok kort (både online og offline) med deg. Stien forsvinner ofte, så du må orientere deg rent om miljøet ditt.

Tips: Last ned appen Langt ut. Denne appen har offline kart over mange langdistanseturer inkludert Great Divide Trail. Appen forteller deg også hvor det er soveplasser, vann og hindringer. Så veldig hendig.

2. Energiforbruk og spisestrategi

Når vi så på kartene visste vi raskt: Dette er en tur hvor vi forbrenner flere kalorier enn vanlig. De høye stigningene og lange nedstigningene ville kostet oss mye energi og kalorier. For å fortsette å gå og ikke la kroppen bli dødelig utmattet, måtte vi finne en god spisestrategi. Ikke lett, siden du 1) bærer alt på ryggen og 2) avstandene mellom landsbyene er noen ganger 2 uker. Det betyr at vi bør bære mat i minst to uker... au.

Nok kalorier

Det gjorde absolutt vondt da vi løftet de tungt belastede ryggsekkene og fortsatte å gå. Men det var nødvendig og hver dag ble ryggsekkene våre litt lettere. Kostholdet vårt besto hovedsakelig av instant nudler (lunsj og middag), peanøttsmør granola barer (frokost og snacks), instant potetmos og beef jerky eller tunfisk. Disse måltidene er godt fylt med fett og kalorier og styrket oss nok for de neste kilometerne.

Viktigheten av elektrolytter

Vi fortynnet også vannet vårt med elektrolytter, både flytende og i pulverform. Elektrolytter er standard på menyen til alle idrettsutøvere og idrettsutøvere, og finnes ofte i kostholdet til turgåere og klatrere. Det er hovedsakelig en samling av salter, noe du mister i stor grad når du vandrer i varmen med en tung ryggsekk... For å kompensere for all tapt svette – og salt – er elektrolytter viktige for å forhindre dehydrering og utmattelse.

Sist men ikke minst…

Et godt tips å ha i sekken: Godteri! Godteri er selvsagt ikke sunt, men det er fullt av sukker og kan hjelpe deg gjennom vanskelige stunder. På slutten av dagen, etter rundt 10 timers vandring – når den siste strekningen virkelig veier tungt – var det alltid godteri som holdt oss våkne.

3. De riktige klærne og rekvisita

Hva må du ha med deg for å overleve to måneder? Vel, utrolig nok, du trenger ikke så mye. Vi elsker følelsen av å ha alt du trenger i deg rugzak å ha. Det er en slags frihet som du nesten ikke kan matche. Men så vakre som Rocky Mountains er, kan de også være et farlig sted. Derfor er det nødvendig å ta med riktig utstyr og klær, slik at du kan leke trygt i fjellet.

Det uforutsigbare været i fjellet

Kanskje du allerede har reist gjennom Canada om sommeren. Vel, da vet du at det kan være godt og varmt her i juli og august. Det var til og med snakk om en hetebølge da vi kjørte inn i landet! Men i fjellet er det litt annerledes. Vi hadde vakre, solfylte dager i august – men det ble ofte avkjølt om natten. En god, varm sovepose eller quilt er veldig viktig for å holde kroppen varm i telt.

Selv om Canada ofte er godt og varmt om sommeren, ville de iskalde elvene, regnbygene og snøstormene kjøle oss ned. Selv om sommeren er det viktig å forberede seg på alle mulige værforhold.

Klær: Varm, ull og lite

Derfor tok vi med oss ​​godt regntøy og varme merinoullklær. Alt fortsatt så lett og lett som mulig, men disse lagene er sårt nødvendige for å holde kroppen varm i kulden. Regntøyet er selvsagt til stor hjelp ved regnbyger, våte løv og iskald vind. De varme merinoulllagene, også kjent som termisk undertøy, hjelper til med å holde kroppen varm og tørr.

Vi tok også med tre par sokker, shorts, en skjorte og en fleecegenser som et ekstra lag. Hansker og lue kom også godt med. Og selv uten vår buff og solbriller ville vi gitt opp.

De tre store

For å gjøre turen så komfortabel som mulig, er det best et godt telt og/eller presenning, matte en sovepose å velge. Det er disse tre som vil holde deg komfortabel og varm om natten og lade opp batteriene til neste turdag.

Noen foretrekker sikkerheten til et telt (les: ingen feil), andre liker friheten til en presenning. I fint vær kan du velge å cowboy camping (sover under stjernene)! Ja, veldig romantisk og morsomt, men på lange turer bør du ta med deg et telt eller en presenning for å takle alle værforhold. Hvis det regner eller blåser, er det bedre med litt ly.

The Great Divide Trail

Vi tok kontakt med andre turgåere og ble med i en Facebook-gruppe. Det var vanskelig å finne mye informasjon om denne vandringen, så det er lurt å gjøre det på "gammelmåten"; send folk en melding eller e-post, be om mer info og tips. Slik ble vi kjent med Melissa fra Calgary og vi fikk parkere bilen vår i oppkjørselen hennes i 2 måneder.

Med bare ryggsekkene våre haiket vi fra Calgary til Waterton Lakes. 4 lange bilturer senere ankom vi Waterton Lakes NP på kvelden. Vi satte opp teltet og la oss til å sove med mange sommerfugler i magen.

Starten på GDT

Dagen etter, 1. august 2022, var det på tide! Alarmen vår gikk klokka 6 og vi gjorde oss klare for første turdag. Vi legger fra oss soveposer, matter og telt og tar våre første skritt i en vakker, tåkete morgen. Vi gikk forbi Øvre Waterton Lake mot grensen til USA. Der fant vi det offisielle monumentet som symboliserte grenseovergangen. Så du skjønner, grenser er tross alt noe rart...

Og dermed begynte eventyret vårt. Vi gikk samme vei tilbake til Waterton village og så videre til Alderson Lake, vår første campingplass på turen. Vi slo opp teltet nær den vakre fjellsjøen og nøt vår første dag på Great Divide Trail.

Vi gikk i to måneder, gjennom Waterton Lakes-, Banff-, Yoho-, Kootenay- inn Jaspis Nasjonalpark. Utenfor de kanadiske nasjonalparkene var det mange provinsparker, villmarksområder og skoger. Men vi gikk alltid i nærvær av de ruvende Rocky Mountains, noen ganger til venstre, noen ganger til høyre for den berømte fjellkjeden.

Vi så svarte bjørner og grizzlies, karibou og elg, coyoter og bobcats. Om natten lyttet vi i teltet vårt til skrikugleskriket og vindens blåsing. Stjernehimmelen var av et annet kaliber: Langt fra byer og lysforurensning glimtet stjernene og planetene og lyste opp omgivelsene – så vi trengte ikke bruke frontlyktene mye. Stjernene og månen ga nok lys.

Slutten på GDT

Etter to måneder og 1100 km kom vi inn Kakwa Lake (Plassering her), den offisielle slutten av turen. Kakwa er en skjønnhet i en park, som du bare kan gå inn til fots, på hesteryggen eller på sykkel. Ingen motoriserte kjøretøy er tillatt (om sommeren), så vi var helt alene her.

Parkvokterne hadde allerede dratt og vi feiret slutten på vår tur i den offentlige hytta. Vi tok farvel med Rocky Mountains, fyrte opp i hyttas vedovn og sovnet herlig.

Men vi var ennå ikke tilbake i sivilisasjonen. Det var fortsatt en god 100 km å gå til motorveien. De neste to dagene gikk vi så fort som beina ville bære oss, på vei mot motorveien. Slutten var bittersøt: På den ene siden vil vi ikke tilbake til «sivilisasjonen» og folkemengdene, på den andre siden var vi nesten ferdige med å spise og sultet.

Og så, om ettermiddagen 24. september, hørte vi en svak lyd i det fjerne. Det første tegnet på samfunnet på to uker. Sakte men støtt tok vi farvel med den vakre stillheten, løvsusingen og de myke skogslydene. Vi krysset jernbanen, der Transkanadiske jernbane buldrer av og til over det, og havnet snart på riksvei 16, mellom McBride en Prince George. Turen var definitivt over.

vi gjorde det!

Ryan og Ilse