Wereldreizigers.nl
Hjem » Oceania » Papua Ny-Guinea » Til fots gjennom jungelen på Papua Ny-Guinea

Til fots gjennom jungelen på Papua Ny-Guinea

Vi har vært inne i noen dager nå Papua Ny-Guinea og har allerede en politieskorte, familiekrangel på Hei Wigmen og spådom. Tid for enda mer eventyr. Denne gangen går vi innover i landet til fots gjennom jungelen.

Les også: Informasjon og første introduksjon til Papua Ny-Guinea

Natur Papua Ny-Guinea

Men først litt om naturen på Papua Ny-Guinea

Den regnskogdekkede øya ligger utenfor allfarvei og ved siden av Indonesia. Det er ferdig Grønland etter den største øya i verden, er en del av kontinentet Oceania og ligger nord for Australia.

Les også: Hvor mange kontinenter eller kontinenter er det? 5, 6, 7 eller 8?

Øya er stort sett dekket av tropisk jungel. I tillegg har den mange unike plante- og dyrearter, du finner hvite sandstrender og svaiende palmer på kysten og store elver som går i sikksakk gjennom sentrum av landet. Du finner også det høyeste fjellet – Mount Wilhelm – i Oceania i Papua Ny-Guinea.

Morsomt faktum: Zealandia er det åttende kontinentet/kontinentet i denne verden

Paradisfuglen

BBC laget en fantastisk episode om det, The Dancing Birds in Search of a Mate. Hovedsakelig spilt inn i jungelen på Papua Ny-Guinea. Det er kanskje øyas mest spesielle trekk; de vakre og sjeldne fuglene. Paradisfuglene er kjent for sine fargerike skyer, lange hale og imponerende frierioppførsel. På verdensbasis er det 43 arter og 39 av dem har blitt oppdaget i denne regionen!

Men foruten å være imponerende, er paradisfuglen også veldig populær. Som hodeplagg! Stammene i Papua Ny-Guinea jakter på fuglen for å bruke fjærene i stammeklærne sine. Dette gjør fuglene veldig sky og du må gå veldig dypt inn i jungelen for å få øye på dem. Vi skal gi det et forsøk.

Til fots oppdager vi regnskogen i Papua Ny-Guinea, men aldri alene.
Med barn ved elven. © MYgrations.nl

Vandring i jungelen på Papua Ny-Guinea

Et gjørmebad. I Nederland koster det penger og i Papua Ny-Guinea er det uoverkommelig. Turen til midten av jungelen i Hela-provinsen (Pilongo-landsbyen) starter med et uplanlagt gjørmebad. 

Dypere inn i regnskogen

Til fots går vi noen meter på veien til Panda (vår portør) viser oss til en liten sti innover i landet. Thomas, vår guide, er ikke lenger bak oss. Han må ordne opp i noen personlige ting før han kan gå inn i jungelen også. Men det spiller ingen rolle, for ser på stien, kommer Thomas oss forbi på et blunk. Det er gjørmete der og siden bagasjen vår fortsatt er et sted i London, har jeg ikke gode sko på. Thomas og Panda går forresten bare barbeint.

Glidende går vi mellom to høye vegger laget av samme gjørme. En fordel er at det er fantastisk kult her. Bort fra solen, som brant huden vår stygt i går. Men snart håper jeg at solen tross alt kan skinne i denne gjørmete bakgaten. For det er glatt. 

Thomas, vår guide.
Thomas, vår guide. © MYgrations.nl

Introduksjon turstier

Og den veldig glatte blir fort til en skikkelig sølepytt. Panda klatrer behendig opp på siden av stien. Han setter føttene på noen grener og hopper til den andre siden. Det ser så enkelt ut at jeg klatrer opp etter ham i godt humør. Ved første gren går det allerede galt fordi det knekker, slik at jeg blir tvunget til å ta et steg i søla. "Å unnskyld" roper Panda til meg. Noe som papuanerne raskt roper ut når noe uforutsett skjer, noe som de opplever som irriterende for oss.

I mellomtiden har mange nabolagsbarn kommet for å se hvordan den "hviten" klatrer klønete. Mens halvparten flirer, går den andre halvparten barbeint ned i gjørma for å være sikker på at jeg kommer meg ut uskadd. En gutt tilbyr til og med å løfte meg opp på ryggen. Men det går for langt for meg. Jeg fortsetter selvsagt til fots.

Etter å ha overvunnet noen flere hindringer som dette, starter vi virkelig vandringen. I den gloende varmen bestiger vi et bratt fjell. Vegetasjonen er lav så det er ingen skygge, bakken er veldig tørr og bak oss er en søyle av nabolagsbarn. Svette går vi opp, nesten krypende. Vi går ikke fort på den varmeste delen av dagen. Men det er hyggelig.

Kvinner som fisker i sjøen.
Kvinner som fisker i sjøen. © MYgrations.nl

Gjørme som solkrem

Ikke bare er det varmt, solen brenner seg på huden vår og før middag ser jeg en rød farge. Panda viser oss hvordan vi bruker gjørme for å beskytte huden vår. Solkremen vår er også fortsatt et sted i London, og de bruker den ikke i Papua Ny-Guinea. Slammet stivner raskt, men ser ut til å gjøre jobben sin.

Thomas har nå innhentet oss og synger muntre sanger. Fordi det er ganske glatt, gir Panda spaserstokker. Noe som er fint fordi vi nå har nådd toppen og vi må ned igjen. I gjørma er det enda bedre. Selv om det er mye raskere. Vi sklir nedover fjellet til fots og med spaserstokk.

Gjørme brukes som solkrem.
Gjørme i ansiktet mitt som solbrenthet. © MYgrations.nl

Men det overlever vi også og vi har nå kommet til et lite vann. Barn leker fantastisk i vannet, kvinner fisker og vi tar en pause her. Snart er vi omringet av barn fra bygda. De ser ikke ofte hvite mennesker fordi de faktisk aldri kommer hit. Thomas spiller noen spill med barna og jentene elsker å ta på håret mitt.

Vi er snart på vei igjen fordi vi fortsatt har et fjell å bestige. Denne gangen starter det ikke i gjørma men gjennom små jorder med idylliske hus. De dyrker søtpotet, brokkoli, gulrøtter og blomkål her. Kvinnene jobber hardt, grisene pløyer jorden godt og barna løper rundt.

Det ser nesten ut som et eventyr, livet på Papua Ny-Guinea. Men utseendet kan bedra, for livet her er selvfølgelig veldig hardt. Det er nå fint og tørt vær å være ute, men her regner det oftere enn solen skinner.  

En innsjø på vei i jungelen.
Innsjø på vei i jungelen. © MYgrations.nl

Vi er nesten der…

Snart forlater vi åkrene, og vi befinner oss igjen i den brennende varmen. Vi tar oss opp, og hopper av og til over en tørr grøft. Som en prinsesse blir jeg dratt opp eller ned overalt. Pinnen hjelper også og jeg er sikker på at ingenting vil skje med meg så mange hender blir tilbudt meg når veien er litt glatt. Men det er varmt, veldig varmt. Og jeg må virkelig overleve den varmen selv.

Jeg kjenner sola brenne på halsen min. Og fordi jeg ble ganske brent i går, har jeg nå på meg lange bukser og cardigan. Bra for huden min, forferdelig for varmen. Svetten renner nedover pannen og inn i øynene. Luften er varm, solen er varm og svetten avkjøler ikke i det hele tatt. Den er vakker, og med den papuanske musikken som høres litt sprakk ut fra Thomas sin mobiltelefon, er den også veldig trivelig.

Men ikke helt ennå

«Enda 30 minutter igjen», roper Thomas muntert. Han plystrer og peker på et høyt tre. Der er det, men nå vet vi bedre. Mens han klatrer på kryss og tvers på bare føtter, klatrer vi sakte og glir etter den. Fra treet på fjellet har vi fin utsikt over området. Det er vakkert, det er sikkert!

Vi har gått i rundt fire timer nå. Solen har gått ned men føles ikke mindre varm, gjestehuset for i kveld er nå i sikte og etter en kort spasertur kommer vi endelig frem til soveplassen vår.

soveplass i landsbyen Pilongo.
Vårt sovested for kvelden på Pilongo Village. © MYgrations.nl

På en vakker grønn åpning midt i en busk står et lite hus dekket med bambus og sagoløv. Taket er dekket med et tykt lag med mose, det har vi aldri sett før. Ifølge Thomas var det slik de pleide å dekke takene. Nå for tiden er det ikke mer mose å finne. Akkurat som fuglene i paradis. De pleide å fly glade rundt her, men på grunn av jakten har de gitt opp den og til vår beklagelse har vi ikke sett eller hørt en paradisfugl ennå.

Vår første sing-sing

Ikke så lenge etter at vi ankom hører vi latter og latter. Det kommer mange mennesker. De er barn. De er kledd i sine fineste antrekk. Vakre hodeplagg og fargerike skjørt. Hodeplaggene er selvfølgelig laget av den paradisfuglen som ikke lenger finnes her. De må langt inn i jungelen for å lage et hodeplagg. Det spiller ingen rolle for dem at det nå er forbudt å drepe en slik paradisfugl. Å bevare kulturen din og formidle den med stolthet er også viktig.

Under sangen syng i Polongo Village, Papua Ny-Guinea
Under synge syng i Pilongo Village. © MYgrations.nl

Barna stirrer på oss og vi på dem. jeg presenterer meg selv Tok Pisin (Pidgin) og spør etter navnene deres. De svarer med en latter og sier navnene sine én etter én. "Paica Ore" kaller jeg, eller "veldig veldig vakker". Ungene ler igjen. 

Etter litt rop fra de eldste, står guttene i en sirkel og begynner å synge. Det ser supersøtt ut, spesielt fordi ting går litt galt nå og da og foreldrene roper på barna. Det ser nesten ut som en fotballkamp i Nederland, bare mer moro. Papua Ny-Guinea er kjent for sing-sings, en dance-off der folk danser og synger i sine vakreste stammeklær. Dette burde skremme fienden i krigstid.

Jenter danser under sing sing i Pilongo Village.
Jentene danser under sing sing i Pilongo Village. © MYgrations.nl

Etter litt venting våger jentene endelig å danse. Eller faktisk hoppe mer. Jentene legger hendene på brystet og hopper ut med bena spredt. Det er ingen rytme i det, men jentene har det bra og det har vi også.

Går til landsbyen Pilongo

Snart blir vi kalt til lunsj. Bananer, brød og egg venter på oss. Med en kopp te kan vi hvile fra den slitsomme reisen. Men ikke for lenge fordi vi har blitt invitert til å besøke markedet i Pilongo landsby. Hvis jeg nettopp hadde tatt av meg skoene, kan de tas på igjen for en ikke så lang tur til bygda på toppen av fjellet.

Vi blir stirret på ved ankomst til Pilongo Village.
Store øyne på oss når vi ankommer Pilongo Village. © MYgrations.nl

Hvite besøkende i landsbyen Pilongo, det er nytt!

I det øyeblikket vi ankommer, stirrer hundrevis av store øyne på oss. Snart er vi omringet, folk begynner å håndhilse på oss og nå og da trekkes håret mitt. Da blir vi ønsket velkommen av bygdas leder. Jeg skjønner ikke hva han sier, det høres forresten ikke særlig vennlig ut, men alle nikker ja og hilser. 

Kvinner selger varene sine, gutter spiller kort (de legger pengene på machetene sine, vi håper de tåler tapet) og grisene blir voktet av en mann med en stor pistol. Han vet hvordan man lager hjemmelaget.

Gående ankommer vi markedet i Pilongo Village.
Markedet i Pilongo Village. © MYgrations.nl

Barna er spesielt interessert i oss og nysgjerrige. Så de prøver å ta på meg en etter en. "De har aldri sett hvite før" en mann forteller meg. Vi ser også at nesten alle har røde tenner. De spiser alle betelnøtt. Kanskje grunnen til at tennene råtner raskt og vi ser mange eldre uten tenner.

Skryt i Papua Ny-Guinea

Vi blir introdusert for høvdingen i landsbyen. Først hører vi navnet hans og så at han har 16 koner. Skryt. Denne herren kan ha 16 koner og mer enn 30 barn, men han kan ikke kommunisere med oss. Det samme gjør broren hans, som har 4 koner. «Jeg kan ikke slå ham, men det er greit. fire er bra". Jeg lurer på hvor lenge det vil gå her før kvinner har like rettigheter og status.

Skolen i landsbyen Pilongo

Vi får en kort omvisning i bygda. Egentlig bare om skoleplassen for det er ikke så mye mer enn det. Skolen er for tiden stengt fordi det er uenighet mellom klanene. Men guiden vår forstår at utdanning er viktig. "For å reise verden rundt som disse hvite menneskene, må du være utdannet" forteller han barna som har fulgt oss. 

Skoleområdet til Pilongo Village.
Skoleområdet til Pilongo Village. © MYgrations.nl

Det begynner å bli mørkt og vi bestemmer oss for å gå tilbake til hytta vår for i kveld. Men selvfølgelig ikke før vi sier farvel til alle og håndhilser. 

Enda lenger inn i regnskogen

Etter en natt blant musene blir vi vekket av det som høres ut som tusenvis av fugler. Det ser ut til at de alle vil ha den siste sangen. Og så er det plutselig stille. For oss skiltet om å stå opp. Etter en god frokost med eggerøre, brød og te fortsetter vi til fots. Eieren av hytta der vi sov, brødrene hans, en fetter og en venn blir med oss. Alle barbeint.

Tygge sukkerroer mot tørst

Denne gangen velger vi en annen vei, en gjennom flere jorder, langs en innsjø hvor det fiskes og med et umåtelig bratt fjell i en slags liten regnskog. Men før vi starter den bratte stigningen får vi litt sukkerrør av fetteren. De spiser store biter, vi får små biter. Men selv det virker for mye mens jeg klatrer, og jeg suger dem raskt opp før jeg klatrer videre. Mennene klatrer sakte videre med hele sukkerrør i hendene og munnen. 

Oppdag regnskogen til fots, spis sukkerroer og få venner.
Spiser sukkerroer med mennene som går gjennom jungelen. © MYgrations.nl

Det er en tøff stigning, men også her blir jeg behandlet som en skjør blomst. Jeg blir tatt i hånden opp bakken. Vi er nå kjent med definisjonen av regnskog fordi her igjen er alt vått, glatt og gjørmete. Dette gir en fin avkjølende effekt på huden og noen utglidninger. Spesielt å gå ned viser det seg å være en stor utfordring. Vi viker ikke unna en utfordring, så vi fortsetter. I rimelige sko, mens vår delegasjon gjør det barbeint. Og kanskje det er mye bedre, de ser ut til å ha grepet som jeg mangler. Dette gjør vi forresten helt utrente, som ofte er tilfellet.

Alt er bra som ender bra. Etter omtrent fire timers gange er det på tide å si farvel til denne fantastiske gjengen med menn som sørget for at vi gikk trygt gjennom regnskogen.

En velfortjent dusj... eller noe

Vi er ødelagte, og vi stinker også. Så det er tid for en dusj. En kald en, fra en bøtte, likevel velkommen! Vi vasker klærne litt og henger dem til tørk. Vi har ikke noe annet med oss ​​og må mest sannsynlig klare oss i noen dager til. Hvis bagasjen vår noen gang kommer i det hele tatt.

Bli med oss ​​på et eventyr

Følg oss for de villeste eventyrene, overbevisende historier og (for) sprø steder www.mygrations.nl en Instagram. For øyeblikket kjører vi en Volkswagen-buss til Kina på den eldgamle handelsruten; The Silk Road

Avatar bilde

Milene og Yuri

sparke! Du kom til slutten av blogginnlegget vårt.

Håper du likte den, gi oss beskjed nedenfor? Du kan også dele spørsmål, tips, drømmer. Rust...

Og vi synes også det ville vært flott å følge hverandre på Instagram og/eller Youtube.

Har du sett en feil? Spørre? Bemerke? Gi oss beskjed i kommentarene!

Vil du motta gode reisetips og ekstra fordeler hver måned? Og visste du at vi gir bort et månedlig verdenskart til våre abonnenter? Alt du trenger å gjøre er å legge igjen e-postadressen din nedenfor, så har du sjansen til å vinne hver måned!

logo-verden reisende-grå-1
Oversette "
6 Aksjer
6 Aksjer
Kopier link