Mens jeg ser opp på stjernene og varmer ryggen ved bålet vi nettopp har laget, føler jeg meg liten. Som en maur som oppdager verden, liten, men sterk. Liten fordi verden bare er en liten planet i dette enorme universet. Sterk fordi de fleste av disse stjernene er ubeboelige, og vi fikk det til å fungere her på denne planeten.
Rickshaw og Sawadee tilbyr ferdige turer til Georgia. Sawadee fokuserer hovedsakelig på gruppeturer og familieturer, mens Riksja selger flere individuelle turer.
Hos Riksja kan du også bruke byggeklosser. En dag mindre eller lenger her eller så er det ikke noe problem. Da setter du faktisk sammen reisen akkurat slik du vil ha den.
- Godt forhold mellom pris og kvalitet
- Veldig fleksibel
- 20 års erfaring
Liv i villmarken
Vi føler oss så levende under denne reisen. Camping på de villeste stedene – vel, så vill bussen vår kan gå. Vi lager mat på bål, vasker oss i små bekker, elver eller innsjøer, og bruker et hemmelig sted bak buskene til våre behov. Vi er mye mer bevisste på maten vi lager, hva vi putter inn i kroppen og innsatsen som kreves for å lage den når du ikke har annet enn et bål. Komforten som følger med Nederland anses som normalt har blitt en luksus her.
Det er morsomt hvordan bylivet aldri har fått oss til å føle oss så levende, selv om vi absolutt elsker byens kjas og mas. Naturen er der vi mennesker hører hjemme, det føler vi. I dag føler vi oss litt rart i byer, som om vi ikke lenger hører hjemme i disse betongjunglene. De er for travle etter vår smak. Alt er bare for mye, trafikken, menneskene, lydene, luktene, fargene.
Vi er gladest når vi camper, hvor vi ikke hører annet enn vinden i trærne, fuglekvitter og en elv som plasker mot noen steiner. Vi føler oss hjemme med gress under føttene, stjerner over hodet og omgitt av trær og fjell.
Tilbake til naturen
Det er derfor vi er alene Tbilisi (Plassering her) hvis det må. Og aleksin – glad i byens gode veier – gjør at vi kommer tilbake oftere enn vi skulle ønske. Men så kommer vi tilbake til naturen så raskt som mulig. Vi finner de vakreste stedene, og deler dem ofte bare med noen hunder. Noen ganger med lokalbefolkningen som griller og ofte inviterer oss også.
Kanskje er det menneskehetens konstante flyt av lyd som gjør at vi lengter så mye etter lyden av fugler. Kanskje er det murene i byen som gjør at vi trenger skog i livene våre. Kanskje er det skjermene vi stirrer så ofte på som gjør at vi får lyst til å se fjell igjen. Kanskje er det byen vi kjenner så godt at vi føler oss så fri i naturen.
Les også: Georgia avslørte på 3 sekunder
Roadtrip med venner og møter i Svaneti
Byer er imidlertid gode for å møte mennesker og få venner. Og det gjorde vi. Med disse vennene, eiere av Volkswagen T3, hadde vi en kort, men fantastisk en roadtrip. Planeten er så mangfoldig, men likevel så lik. Vi kjørte gjennom tåken og befant oss i det som er kjent som Lake District i Georgia.
Været, utsikten, veiene – vi følte at vi var tilbake i Vest-Europa. Vi besøkte kristendommens georgiske fødested, de sjokoladelagende nonnene og et av de eldste slottene av Georgia. Vi kjørte gjennom tåken inn i solen, ble nesten blåst av en klippe og blendet av en stor regnstorm. Vi hadde biltrøbbel, ble hjulpet av lokalbefolkningen og besøkte et gammelt slavemarked.
Utforskning av forlatte byer
Til slutt spiste vi middag på en veldig luksuriøs restaurant, fikk en doggy bag og sov ved foten av den berømte hulebyen Vardzia (Plassering her).
Neste morgen klatret vi opp trappene til denne hulebyen, utforsket de hemmelige tunnelene og tok en lydsjekk i et av de mørke rommene. Vi dro for Borjomi, hvor vi drakk et glass "stinkende" vann som gjorde Stalin gal. Sann historie. Og etter to dager, 300 kilometer og utallige hyggelige øyeblikk, tok vi farvel med vennene våre og dro tilbake til villmarken.
I betong villmarken
Som vi kjørte nordover til Svaneti, tok vi et kort stopp i Skaltubo (Plassering her). Det er en liten by, men veldig interessant. Det var en gang en livlig spaby, men siden Sovjetunionens fall har den blitt en urbex-jungel.
Hvis byer kalles betongjungler, er jeg sikker på at dette kalles betongvillmarken. En by hvor, akkurat som Tsjernobyl, naturen har tatt over. Eller tilbake, antar jeg. Badene der tusenvis av russere en gang kom for å slappe av, er nå hjem til busker og hunder. Sanatoriene der russerne kom for å regenerere og bli bedre er nå i forfall. Trapper uten trinn, vinduer uten glass, vegger uten tak. For oppdagere som oss er dette en godbit.
Flyktningene fra Abkhasia
Enda mer fordi vi oppdaget at det faktisk bor folk der. Det egner seg absolutt ikke til å bo, men menneskene som bor her har ikke noe valg. De kalles internt fordrevne Abkhasiere, tvunget til å flykte fra hjemmet deres på grunn av borgerkrigen mellom Abkhasiere som ønsker å være en del av Georgia og Abkhasiere som ønsker å være en del av Russland. Krigen startet 14. august 1992 og endte 16 måneder senere. Folket fikk et midlertidig hus. Tretti år senere bor de fortsatt der. Så mens vi vandrer i denne tapte byen som urbex-oppdagere, bor disse menneskene i disse bygningene som i utgangspunktet er klare for riving.
Flere varme kilder og tilbake til fjellene
Vi fortsatte reisen til de varme kildene da vi trengte en varm dusj. Vel, Yuri trengte det. Ok, en varm foss, hvem kan motstå det? Dagen etter flyttet vi til fjellene av Svaneti. Vi følte oss som Bilbo in Lord of the Rings, glad for å se fjell igjen. Og det, folkens, er slutten på denne historien. Vi utforsker fjellene og klatrehøydegrensene våre i løpet av de neste dagene i dette mest kjente området i Georgia. Nå, heldigvis, med mye færre turister!
Rickshaw og Sawadee tilbyr ferdige turer til Georgia. Sawadee fokuserer hovedsakelig på gruppeturer og familieturer, mens Riksja selger flere individuelle turer.
Hos Riksja kan du også bruke byggeklosser. En dag mindre eller lenger her eller så er det ikke noe problem. Da setter du faktisk sammen reisen akkurat slik du vil ha den.
- Godt forhold mellom pris og kvalitet
- Veldig fleksibel
- 20 års erfaring
