Øst-Afrika | Del 11 | Hoima - Murchison Falls National Park Safari

Hvem tør å kjøre mer enn 3.000 kilometer på scooter gjennom Øst-Afrika? Besøker du fjellgorillaer? Scootersafari (finnes dette ordet?) i fem nasjonalparker? For å beundre blant annet løver, bøfler, flodhester og elefanter på nært hold. Jeg heter Eric og liker å reise rundt på en scooter. Les del 11 av den unike rapporten om et fantastisk scootereventyr her Uganda, Rwanda en Kenia. I den ellevte delen av denne turen kjører jeg fra Hoima til en av de vakreste nasjonalparkene i Afrika: Murchison Falls nasjonal Parkere.

Les også:

Øst-Afrika på scooter | Del 1 | Fra Kampala til Kigali (180 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 2 | Bugala-øya – Mburo-sjøen (170 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 3 | Lake Mburo nasjonalpark – Kabale (230 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 4 | Kabale – Ruhija – Gorilla-vandring (50 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 5 | Bwindi – Kabale – Kigali (160 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 6 | Kigali folkemordsminnesmerke – Kabale
Øst-Afrika på scooter | Del 7 | Kabale – Queen Elizabeth nasjonalpark (175 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 8 | Queen Elizabeth NP – Fort Portal (120 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 9 | Fort Portal – Muhorro (100 km)
Øst-Afrika på scooter | Del 10 | Muhorro – Hoima (100 km)

Innholdsfortegnelse

Ankole-kyr og mye lokal interesse

Flere ganger bremser jeg ned, for en annen Ankole-ku går på beite med vanvittig store horn. Det er en vakker morgen. Jeg kjører gjennom et utrolig vakkert landskap med termitthauger, beitende Ankole-kyr og forbløffede landsbyboere. Ville noen noen gang ha sett en hvit mann på en scooter? Jeg tviler på det når jeg ser øynene til de voksne.

Termite Hills på vei til Murchison Falls nasjonalpark

I tørt vær er de røde leirlignende grusveiene ikke noe problem. Bakken er steinhard. Når det regner, er det en løype.

Rett før landsbyen Biso heier noen få barn på meg overstrømmende. "Mzungu, mzungu!" Barbeint frakter de betydelige mengder ved på hodet.

Barn transporterer ved i nærheten av Biso

I landsbyen Kigorobya gjør jeg et kort stopp. Umiddelbart er jeg omringet av landsbyboere, som vil beundre scooteren min.

Landsbyboerne i Kigorobya beundrer scooteren min

Det er en repetisjon av trekk, men jeg kan ikke få nok av det. For fantastiske horn de Ankole-kyrne har.

En Ankole-ku (okse) beiter i veikanten nær Biso — En Ankole-ku beiter i veikanten nær Biso

Om en time har jeg nesten 40 kilometer dit når jeg igjen tar en liten hvil i landsbyen Kapapi. Det gir nok en gang et fint bilde med entusiastiske landsbyboere.

Landsbyboere rundt Kapapi, Hoima-distriktet

Ankomst Murchison Falls nasjonalpark

Rundt klokken fire nådde jeg nesten dagens sluttmål. Fergen til Murchison Falls nasjonalpark ligger 35 kilometer unna. I Buliisa spør jeg om det er overnatting et sted i nærheten av nasjonalparken.

Landsbyen Buliisa, den sørlige inngangen til Murchison Falls nasjonalpark

En landsbyboer tilbyr å guide meg til en vakker hytte ved Nilen. «Det heter Murchison Treehouse og broren min eier det. Jeg ringte nettopp, og du kan overnatte for $25. Det er et røverkjøp. Følg meg.' Jeg kan knapt holde tritt med ham på motorsykkelen hans. Klokken halv sju er vi framme kl Murchison Treehouse. Et flott sted å ha en dag eller to som base for nasjonalparken.

Restauranten til Murchison Treehouse på Nilen

Det er tid for en solnedgang på Murchison Treehouses restaurant. Et sted fra Nilen er lyden av flodhester. En krokodille glir inn i Nilen fra bredden.

Globus med beliggenhet Murchison Falls National Park

En morgenscootersafari i Murchison Falls nasjonalpark

Morgenen starter med en deilig frokost på Nilen. Så er det på tide å kjøre mot fergen i Paraa. Den sørlige inngangen til Murchison Falls nasjonalpark er kun tilgjengelig med ferge. Fra fossen renner Nilen 40 kilometer i østlig retning via Albertsjøen i nordlig retning.

Det er en del overraskelse blant passasjerene på fergen som krysser Nilen klokken 10.00:XNUMX. "Tar du med den piki piki (swahili for scooter) inn i parken?" Kapteinen kan ikke slutte å le. "Forestill meg med den tingen." Noen få andre følger etter.

Ti minutter senere kjører jeg scooteren av fergen og melder meg til inngangen. Jeg er sammen med en lokal motorsyklist og det sparer mye masing. Vi betaler begge 20.000 4 UGX (ugandisk Shilling = ca. 40 Euro) for kjøretøyet vårt. Inngangen til parken er $24 per XNUMX timer.

Elefanter passerer veien i Murchison Falls

Dette er min tredje nasjonalpark på scooteren, og den ser ut til å bli vant til. Men et minutt senere var jeg allerede sjokkert. Jeg kjører over broen og merker akkurat i tide at to voksne elefanter med en elefantunge i midten krysser veien bak buskene. Så snu og vent til kysten er klar. Det tar litt tid fordi en hel flokk følger etter.

Murchison Falls er hjemsted for mer enn halvparten av alle Rothschild-sjiraffer!

Jeg blir litt sjokkert når jeg kjører opp brua igjen. Elefantene har gått rundt ti meter og trekker grener fra trærne med snabelen. Etter en ganske bratt bakke ser jeg ut over en enorm gresslette. For en nydelig park dette er.

Rothschild-sjiraffer i Murchison Falls nasjonalpark

Min morgensafari varer i mer enn tre timer, hvor jeg regelmessig møter beboere i parken. Inkludert noen veldig unike. Hva med dusinvis av Rothschild-sjiraffer? Denne sjiraffarten er alvorlig truet av utryddelse. Det er anslått at det fortsatt er litt over 2.000, med noen hundre i Etiopia, Sør-Sudan og Kenya. Uganda har 1.550 og mange av dem bor her. I Murchison Falls skiller disse elegante lange halsene seg virkelig ut blant de grasiøse palmetrærne. Det produserer vakkert fotografisk materiale.

Og hva med den morsomme husarapen? På avstand ser det ut som om denne apen har på seg solbriller.

En blåflaske (Southern Grounded Hornbill) i Murchison Falls NP

Noen få sjeldne blåflasker (Southern Ground Hornbill) rapporterer også. Bromet er den desidert største hornfuglen. De kan vokse til nesten fem fot lange. Deres smittsomme summing er en fest for ørene og når mer enn tre kilometer.

Rengjøring av scooteren i Pakwach

Rundt en time forlater jeg parken på nordsiden og passerer broen over Nilen til Pakwach. Like etter broen er en militær kontrollpost. «Vi har mye problemer med kongolesiske gjenger og smuglere. Men det ser ut som du ikke er kongoleser, og du kan ikke smugle mye på den lille piki-pikien.

Soldaten må le mye av sin egen vits. "Hvor fort kan det egentlig gå?" «Femti til seksti km i timen med medvind, men det kan ikke lenger brennes fremover. Kjenner du en mekaniker?

Jeg er heldig, for soldaten peker på en lastebil som nettopp kom ut av Murchison Falls. «Spør sjåføren, for han er parkens mekaniker. Han kan fikse hva som helst. På en drøy halvtime snur han scooteren ut og inn. «Må jeg gi deg et tips», melder han når han har testet scooteren. «Få scooteren din rengjort regelmessig når du kjører på støvete veier. Det var virkelig støv overalt. Eksosen din var nesten stengt. Du vil ikke ha uflaks mellom bøffelen og elefantene.'

En ettermiddagssafari og solnedgang på Nilen

Med ro i sinnet forlater jeg Pakwach for ettermiddagssafari. Nok en gang er det gøy. Helt til jeg får øye på en stor gruppe gribber i nærheten av flyplassen. Jeg lukter også en skarp lukt. Det må være et kadaver et sted. Og det viser seg å være tilfelle. Litt lenger er en død ung elefant.

Gribber venter i tretoppene ved et elefantlik

Klokken seks besøker jeg femstjerners Paraa Lodge. Jeg tar en dukkert i bassenget og en god kopp fersk ugandisk kaffe.

Svømmebasseng Paraa Safari Lodge, Murchison Falls

Den siste fergen går klokka sju. Solnedgangen på Nilen er fortryllende vakker. En halvtime senere melder jeg meg til restauranten på gjestehuset mitt på Nilen.