Wereldreizigers.nl
På toppen av en sanddyne | overlanding marokko | Wereldreizigers.nl

NoFear Travel in Africa (2) | Overland i Marokko

Vi (Cor og Grietje van NoFear Travel), reise med vår Toyota Hilux 4×4 bobil dør Afrika. Det afrikanske kontinentet er mekka for 'over land' med mange utfordrende ruter og vakre destinasjoner. Det første afrikanske landet vi besøkte under turen til Sør-Afrika å sette på er Marokko, hvor vi besteg Toubkal-fjellet (4167 moh). I denne artikkelen forteller vi deg alt om fortsettelsen av vår reise gjennom Marokko til Mauritania. Vi møtte andre overlandere, trosset en Via Ferrata, kjørte gjennom Dades-dalen og ble sittende fast i sanddynene med vår Toyota 4×4.

Fra Ouarzazate til grensen til Mauritania

Etter oppstigningen av Toubkal fortsetter vår reise gjennom Marokko i retning av Ouarzazate (Plassering her). Cor har vært ganske syk i noen dager til med symptomer på kramper, kvalme, tretthet og kortpustethet. Høydesyke eller spist noe galt? Begge deler kan lett gjøres. Men etter noen dager med å ta det med ro er det bra igjen.

Ved ankomst Ouarzazate er vi overrasket over progressiviteten til den mellomstore byen. Store brede gater med mer luksuriøse biler i stedet for esler, hester og geiter på gaten. Mange, tett malte bygninger bestemmer bildet. Byen er delt i to av en tørr elv. Denne gangen bestemmer vi oss for å overnatte på en campingplass. Noen ganger gjør vi det når vi trenger å vaske eller dusje.

Overlanders møtes
Overlanders møtes

På campingplassen møter vi et tysk og nederlandsk par overlandere. Det tyske ekteparet kjører en ekspedisjonsbil og det nederlandske paret kjører en Toyota Hilux. Slike møter er veldig verdifulle. Som likesinnede pratet vi og utvekslet reisehistorier hele ettermiddagen. På slutten av ettermiddagen gjorde vi felles bruk av svømmebassenget ved siden av og spiste middag sammen om kvelden.

Utveksle reisehistorier sammen med overlandere fra Nederland og Tyskland
Utveksle reisehistorier sammen med overlandere fra Nederland og Tyskland

Men ja, du gjør ofte overlanding alene. Så dagen etter skilte vi lag og vi har nok en hyggelig gjeng med bekjentskaper.

Dades-dalen

Dades-dalen (Plassering her) er en slik attraksjon som mange reisende ikke vil gå glipp av. Attraksjoner som dette gjør oss fortvilet. Men denne gangen tar vi valget om å gå forbi. Da vet vi i det minste om hatten og bremmen.

Vi kjører gjennom en vakker dal i et vakkert landskap. Vakre svingete veier og vakker utsikt. Dessverre er synet vårt ofte uskarpt av de høylytte hotellene og restaurantene. Det er nå ganske stille, men man kan se på alt at folk er vant til mange turister.

Det ofte tatt bilde av Dades-dalen, hårnålssvingene | Overland i Marokko
Det ofte tatt bilde av Dades-dalen, hårnålssvingene | Overland i Marokko

I enden av dalen stiger veien kraftig gjennom en rekke hårnålssvinger. På det høyeste punktet ligger en restaurant hvorfra du har en vakker utsikt over svingene og deler av dalen. Vi tar også det ofte tatt bilde her.

Grietje tar bilde av hårnålssvingene i Dadesdalen | Overland i Marokko
Grietje tar bilde av hårnålssvingene i Dadesdalen | Overland i Marokko

Mellom Dades-dalen og Todra-juvet

Fra Dades-dalen tar vi en offroad-sti rett gjennom fjellene mot Todra-juvet (sted her). En utrolig vakker tur med fenomenal utsikt.

Off-road høyt i Atlas | Overland i Marokko
Off-road høyt i Atlas | Overland i Marokko

Den er utdødd, vi ser ingen andre før vi ser en Dacia Duster langs stien. Ikke det mest fornuftige kjøretøyet under disse omstendighetene. Og faktisk har den marokkanske familien et flatt dekk, men uten skikkelig verktøy. Heldigvis har vi alt om bord for å hjelpe dem på vei tilbake. Som takk inviteres vi neste dag til restauranten deres i landsbyen tinghiro

Vi kjører litt lenger og ser her og der telt av berbernomader. Barn og voksne løper til stien og peker på munnen eller gjør en «pengebevegelse» med hendene. Alltid et vanskelig øyeblikk!

Vi kan "drikke te" med hver familie, men da kommer vi aldri til Sør-Afrika. Litt lenger borte - utenfor nomadenes syne - finner vi et fint sted for en overnatting langs veien.

Frokost med utsikt på et rolig sted | Overland i Marokko
Frokost med utsikt på et rolig sted | Overland i Marokko

Todra-juvet

Når vi nærmer oss Todra-juvet, oppdager vi plutselig at det er satt ut en Via Ferrata her, mot fjellveggen i juvet. Det er til og med en taubro i ruten! Det viser seg å være den eneste afrikanske Via Ferrata. Vi graver dypt ned i esken vår med klatreutstyr og knytter sikkerhetsselene rundt livet. Hvilken flaks, det hadde vi ikke regnet med. Vi klatrer opp og derfra har vi fin utsikt over skaret.

Via ferrata høyt over Todra-juvet
Via ferrata høyt over Todra-juvet

Det er varmt, så svettestrømmene renner nedover kinnene våre, men det er vel verdt det. Senere rydder vi tingene våre og går med 4×4-camperen gjennom skaret hvor det er mange salgsboder, spesielt tepper og hodeskjerf. Folk piknik ved bredden av elven. Det hele ser fint ut.

Alle vil ha noe fra oss!

Noen ganger blir tiggingen litt for mye for oss, denne dagen er en av dem, alle vil tydeligvis ha noe av oss. Når vi kjører bort fra overnattingsstedet vårt i et tørt elveleie, kommer en annen mann farende mot oss. Vi vet umiddelbart hva han vil ha fra bevegelsene hans... men vi ignorerer ham og kjører bort...

Litt lenger i Erfoud (sted her) la oss gå å handle. Når vi parkerer, samles allerede en gjeng tiggende gutter rundt oss. Vi prøver å holde dem litt unna oss, men det virker umulig.

Så kommer en annen butikkeier løpende og tilbyr varene sine. Holder vi tilbake får vi et uvennlig «se, ikke kjøp» kastet på oss. Til slutt handler vi litt videre og flykter fra landsbyen. For turistaktig!

Te med berbernomadene

På veien ser vi noen ganger noen berberboplasser. En mann med en baby kommer løpende bort til en av dem og spør om vi vil ha te. Vi kjenner det spillet nå, men vi er også nysgjerrige på levekårene deres. Vi takker ja til invitasjonen og litt senere sitter vi på en pute mot en gjørmevegg omgitt av en berberfamilie. Familien består av ca 15 personer, unge og gamle. Det er påfallende at minst fire barn er psykisk og/eller fysisk funksjonshemmede. Vi mistenker innavl.

Te med berbernomader | Overland i Marokko
Te med berbernomader | Overland i Marokko

Forholdene er direkte primitive. Geiter, sauer, hunder og katter streifer rundt og lindrer seg over hele gården. Likevel er det også tegn på moderne virksomhet. For eksempel blir vi presentert med småkaker som de umulig kunne ha bakt selv. De måtte også kjøpe peanøtter og enorme mengder sukker i teen et sted. Litt senere ser vi en gammel moped rundt hjørnet. Tilsynelatende trasker noen fra familien gjennom den dype sanden til landsbyen 25 kilometer unna for å shoppe. Men hva betaler de for det...?

Erg Chebbi

Vi kjører videre til Erg Chebbi (sted her), sanddyneområdet nord for Merzouga (plassering her). Jo nærmere vi kommer, jo mer imponerer de enorme sandpuklene oss. Vi kommer til å ha det mye moro her. Vi overnatter på en av de mange campingplassene med svømmebasseng.

Svømmebasseng på campingplassen nær Erg Chebbi
Svømmebasseng på campingplassen nær Erg Chebbi

I løpet av formiddagen vil vi prøve å bestige toppen av sanddynene. Det er myk sand, 160 meter opp, så det tar mye ut av kondisjonen vår. Under klatringen nyter vi maksimalt. For et vakkert naturfenomen!

Leker i sanden på de 160 meter høye sanddynene
Leker i sanden på de 160 meter høye sanddynene

Etter at vi har klatret til toppen har vi en fantastisk utsikt. Som unghunder leker vi i sanden og tar bilder og videoer.

Sakte senker vi oss ned igjen. Vinden blåser hardere og hardere og dermed blir det mer og mer støv i luften. Sikten i området er sterkt redusert, alt er grått. En sandstorm! Tilbake ved bobilen vet vi ikke helt hvor vi skal sitte, inne eller ute. Den fine sanden er overalt! Dette vil vi oppleve oftere i ukene som kommer.

Utrolig vakkert landskap i ørkenen | Overland i Marokko
Utrolig vakkert landskap i ørkenen | Overland i Marokko

Merzouga og utover

Deretter kjører vi videre til Merzouga, sentrum for ørkenturismen. Det er flere 4×4-biler - for det meste Landcruiser - som kjører rundt her enn esler og hester. 4×4-ene er forøvrig supplert med mange dromedarer.

Utfordrende 4x4 bakker | Overland i Marokko
Utfordrende 4×4 bakker | Overland i Marokko

Vi handler litt og kjøper en kopp kaffe. Du kan se på alt at folk er ute etter lommeboken til vestlige turister. Det gjør ikke menneskene vennligere og ektheten går tapt. Landsbyen lider også mye av den tapte turismen på grunn av korona, og har ennå ikke kommet seg.

Deretter kjører vi inn i ørkenen med Zagora som det foreløpige endepunktet (sted her), på omtrent 260 kilometer. Utfordringene begynner underveis. Dype jettegryter, høye humper, dyp sand, steiner og vaskebrettveier, vi kommer over det hele. Bilen takler det hele uten problemer, flott!

Velskapte fjell i ørkenen | Overland i Marokko
Velskapte fjell i ørkenen | Overland i Marokko

Mange forskjellige landskap passerer oss, men det uendelige er kanskje det mest imponerende. I begynnelsen ser vi noen få nomadetelt og noen ganger et gammeldags auberge som ofte ligger øde.

Så er det en annen liten landsby med falleferdige hus. Barn løper etter oss i håp om godteri eller noe sånt. Så tilbake inn i den brede ørkenen, ofte i nærheten av algerisk grense.

Videre til Tagounite

Vår plass fra i går kveld kan i det minste være blant topp 10! Wow, for en utsikt! I vår 360 graders utsikt ser vi bare 20 kilometer rundt. Ingen lys, ingen tegn til menneskelig aktivitet. Er vi på månen? 

360 graders visning uten menneskelig aktivitet | Overland i Marokko
360 graders visning uten menneskelig aktivitet | Overland i Marokko

Om morgenen kjører vi nedover fjellet og fortsetter vår rute mot Tagounite (sted her). I utgangspunktet mye stein på ruten, ikke vår favoritt. Senere kjører vi over en fjellrygg hvoretter vi har en fantastisk utsikt over det fargerike landskapet. 

Gretel på utkikk | Overland i Marokko
Gretel på utkikk | Overland i Marokko

Deretter følger en annen del ispedd sand og stein før vi når oasen rundt Tagounite. Det hele ser ganske moderne og velholdt ut her. Spesielt ungdommen er veldig "i tid".

En gutt blir med oss ​​på en terrasse hvor vi spiser og drikker. Han snakker spontant og entusiastisk om sitt liv, kone, barn, religion og tradisjoner. Det er en hyggelig samtale.

Fast på en sanddyne

Så går vi videre inn i ørkenen. Bare på veien gjør Cor en feilvurdering. Sanddynen ser ut til å være høyere og skarpere ovenfra enn beregnet. På toppen av pukkelen setter vi oss fast fordi undersiden av Toyotaen er godt festet til "bakken".

Fast på toppen av en sanddyne | Overland i Marokko
Fast på toppen av en sanddyne | Overland i Marokko

Vi begynner å måke noe, men det er ikke nok. En ørkenbeboer nærmer seg langveis fra og senere en Landcruiser med tre menn. De begynner alle å hjelpe. Det er Marokko!

Vi prøver det med vinsjen, men vi trekker Landcruiser bakover i stedet for oss fremover. Så jekker vi opp bilen foran med vår oppblåsbare jekk og legger sandflatene under hjulene. Det gir løsningen.

I revers, differensialsperre innkoblet og øyeblikk senere er vi tilbake på et fastere underlag. Det var god undervisning.

Sterk vind på 43 grader

Så videre. Vi kjører gjennom så mange forskjellige landskap og det er så stort at vi noen ganger er stille.

Vinden blåser hardere og hardere og temperaturen stiger til 43 grader. Det føles som en hårføner som blåser i ansiktet ditt. Litt av en utfordring for mann og maskin. Fordi sanden ofte har feid vekk sporene, må vi jevnlig søke etter riktig retning. De mange sanddynene gjør det til en ekstra utfordring.

Sterk vind og grå himmel
Sterk vind og grå himmel

Vi ser etter et lunt sted å overnatte, men det er ikke lett. Vinden blåser hardt, luften er grå av sand og støv. Etter lang leting dukker plutselig en halvferdig bygning opp. Vi vil stille oss bak dette, litt ut av vinden.

Fantastisk landskap
Fantastisk landskap

Alt er nå fullt av sand. Hver sprekk og søm på både bilen og overbygget er full av det. Sånn er livet i ørkenen...

Uendelige sanddyner | Overland i Marokko
Uendelige sanddyner | Overland i Marokko

NP d'Irikic

Dagen etter drar vi til NP d'Irikic (Plassering her) med tilhørende tørre innsjø, men først gjennom sanddyner, mye sanddyner. Toyotaen holder seg perfekt og vi trives godt.

Så kommer et langt stykke med noen få Auberges. I en av dem drikker vi en kopp kaffe. Vi er også de eneste gjestene. Vi leverer melken selv til en café au lait. Lederen forteller at Paris-Dakar-rallyet og Carta-rallyet pleide å passere her.

Bare en kopp kaffe "midt i ørkenen" | Overland i Marokko
Bare en kopp kaffe "midt i ørkenen" | Overland i Marokko

Så videre til innsjøen, en enorm tørr leirmark hvor vi noen ganger når hastigheter på 80 kilometer i timen. Flott igjen.

Etter en lang kjøretur når vi Foum Gzuid (Plassering her), hvor vi spiser noe. 

Hva du skal spise i Foum Gzuid
Hva du skal spise i Foum Gzuid

Forskjellen mellom Nord- og Sør-Marokko

Landsbyene i sør ser ofte mer moderne ut enn i nord. Folk er også mer progressive. Stillheten på gaten er også virkelig slående. Store, brede gater, i motsetning til travelheten i mer nordlige landsbyer. Det begynte faktisk i Ouarzazate, og så sør for Atlasfjellene.

I ørkenen virker forskjellene i levestandard enda større. Her ser du landsbyer med brede gater, til dels vestlig kledde mennesker, tilhørende butikker, kafeer og restauranter. Tilsynelatende ønsker de å skjemme bort ørkenturistene mens de drar nytte av det selv. Men havner du i «bakgatene» eller på landsbygda, er det direkte shabby. Rot på gata, halvferdige hytter og tradisjonelt kledde folk.

Turismen er på et lavt nivå. Fasilitetene er der, men det er ingen mennesker. Etter korona og den varme sommeren håper man nå at turistene kommer tilbake i oktober. Inshallah!…hvis Allah vil det…

Solnedgang ved palmerie hvor vi fant et sted å overnatte
Solnedgang ved palmerie hvor vi fant et sted å overnatte

fra Foum Gzuid vi går tilbake på asfalten i sørvestlig retning, vi får opp farten en stund. Temperaturen er høy igjen, 40+. Lenge leve klimaanlegget! Vi finner et sted i en palmerie like etter Tizounini.

Datoer

Vi trodde vi en gang i stillhet skulle "feire søndag morgen" i palmeriet, men en ørkenbeboer kommer ut bak et palmetre.

«Bonjour, ca va?», og en gest til munnen hans. Vi fortalte ham respektfullt at vi gjerne ville ha litt privatliv.

Vi fortsetter vår vei og kommer til en landsby som heter taghjijt (Plassering her). Her ser vi mye daddelpalmer. I palmeriet ser vi folk som er opptatt på jobb. Vedlikehold av trærne, hvor de brenner de sagede grenene.

En gutt kommer bort til oss og gir oss en håndfull modne dadler. De er virkelig deilige, friske fra treet. Han inviterer oss til en stand litt lenger unna hvor vi kan sitte på noen puter.

Plukk ferske dadler
Plukk ferske dadler

Flere dadler og melk kommer. Denne kombinasjonen er tradisjonell, noen ganger også med smør. Flere arbeidere kommer og sitter hos oss og det er veldig gøy. Så tar vi en kilo ferske dadler til og får en ny opplevelse.

Til kysten

Vi kjører videre og nærmer oss guelmim (Plassering her), inngangsporten til Sahara, hvor vi kun kjører gjennom den enormt brede "Avenue". Gutt, for en moderne by igjen, i hvert fall hovedgatene...

Været er i endring. Vi dro i morges på 38 grader... mot kysten er det knapt 20 grader, mens det begynner å regne lett. Til slutt når vi Atlanterhavet, hvor en elv (tre ganger i året) renner ut i havet.

Vi ser mange fiskerhus langs deltaet og vi snakker med en gutt som bor der. Han snakker godt engelsk og forteller om livet som fiskersønn.

fiskerhus
fiskerhus

Det er bedre å kalle husene der folk bor i slum. De er i et vakkert naturmiljø som dessverre har blitt ødelagt av de enorme søppelhaugene. Gutten er født her og bor der sammen med far og mor. Far er fisker og en gang i blant kommer det en kjøper for å ta fisken. Dette selges så i de større byene. Litt lenger borte ligger en bygning hvor gutten sammen med andre fiskerbarn gikk på skole.

Khnifiss nasjonalpark og se flamingoer

Vi går ned lenger sør og kommer til Khnifiss nasjonalpark (Plassering her), et stort deltaområde hvor mange, mange fuglearter lever på bakgrunn av høyt oppblåste sanddyner og saltmyrer. Et vakkert naturreservat og mekka for fugleelskere.

Vi finner et sted nær en brygge og noen slumområder hvor fiskerne henger. Vi får snart en prat med noen fiskere og blir invitert på te. Konene deres bor i bygdene lenger borte, slik at det bare bor menn her.

Fiskebåtene
Fiskebåtene

Neste morgen rusler fiskerne rundt brygga, men de går ikke ut på vannet. De sier det er for mye strøm på åpent hav. Det gir oss en idé... vil noen seile med oss ​​i deltaområdet? Vi tar steget og spør en av mennene. Han sier umiddelbart "ja", og litt senere sitter vi ved siden av ham i en fiskebåt for nesten ingenting. 

Unik koloni av flamingoer
Unik koloni av flamingoer

Vi seiler langs sandbankene mens tidevannet er ute. Vi ser mange forskjellige fugler og i det fjerne de sprengte sanddynene. Så går vi litt mer til den delen hvor forbindelsen med åpent hav er. Mange hundre flamingoer bor her. De store fuglene står på en sandbanke der vi fortøyer. Gående kommer vi litt nærmere. Et vakkert syn og vi er selvfølgelig i full gang med å ta bilder. Så klapper fiskeren i hendene og hele gruppen går i luften. Et fenomenalt syn.

Flyvende flamingoer
Flyvende flamingoer

Vi går tilbake til båten og seiler til en side hvor det er høye sanddyner. Vi klatrer på den og har fin utsikt over deltaet. Dette er så gøy!

Gradvis seiler vi videre og møter gjengen med flamingoer. Det samme ritualet gjentar seg. Så går vi et stykke langs de bratte klippene og kommer tilbake til brygga. Vi kan ikke tro lykken vår!

Kontrollere

Lenger sør leter vi etter et sted å bo. Det er ikke lett fordi vi liker å være ute av vinden. Det vokser ingen trær på de store nakne sandslettene, så vi kommer til en landsby. Vi finner et sted midt på landsbytorget, ved siden av en liten bygning og en moské. Vi tar de høye ropene fra imamen inn i handelen og vil sette noen ørepropper i ørene våre i kveld.

Ved moskeen ut av vinden | Overland i Marokko
Ved moskeen ut av vinden | Overland i Marokko

Straks kommer en landsbyhøvding og en soldat. Soldaten vil gjerne ha et bilde av passene våre, og landsbysjefen forteller oss ofte hvor velkommen vi er.

Senere på kvelden – når det er stummende mørkt – kommer en bil med blinkende lys langveisfra. Hva skjer…? Til slutt stopper den rett ved siden av oss. Det viser seg å være en politibil. "Hva har vi gjort"? 

En ekstremt vennlig agent kommer ut som igjen ønsker oss velkommen og forteller oss hvor landsbyhøvdingen bor, i tilfelle det skulle være noe galt. Han gir oss også (nød)nummeret i tilfelle vi trenger det. Etter en «bonne nuit» forsvinner han ut i mørket igjen.

Dakhla

Vi har fortsatt rundt 500 kilometer igjen på den perfekt asfalterte veien gjennom Vest-Sahara. Vest-Sahara er et stykke land kontrollert av Marokko, de anser det som den sørlige provinsen. Ikke alle er enige. Polisario, separatistbevegelsen, støttet av nabolandet Algerie, ønsker uavhengighet. Heldigvis er det våpenhvile og det føles fortsatt som Marokko for oss.

Dakhla (Plassering her) ligger ved enden av en halvøy på rundt 50 kilometer. Ved begynnelsen av halvøya er lagunen et paradis for kitesurfere. Moderne hoteller er bygget rundt lagunen, som er hjemsted for tusenvis av kitesurfere.

Ytterligere 40 kilometer lenger er Dakhla. Den eneste brede avenyen som fører til den forbløffer oss. Det er hundrevis av halvferdige hotellkomplekser, som du kan se at de ville blitt veldig moderne. Men pengene var borte og delvis på grunn av korona kom det ikke flere turister. Et trist ansikt.

Dakhla i seg selv er en moderne by etter marokkanske standarder. Vi kjørte rundt og handlet. Menneskene er veldig forskjellige, både progressive og tradisjonelle.

Spesielt møte

På utsiden av Dahkla finner vi et sted langs en bulevard under bygging. Plutselig stopper bilen og to entusiastiske personer stiger ut. De elsker absolutt 4×4-camperen vår og spør om de kan ta en titt inne. Gjestfrie som vi er, er det selvsagt ikke noe problem i det hele tatt. Vi forteller dem at vi er på vei til Sør-Afrika, og de er henrykte. 

De inviterer oss til en restaurant ved siden av for å drikke te og røyke vannpipe. Hyggelig!

Røyker vannpipe
Røyker vannpipe

Han ble født ganske velstående marokkaner og flyttet til Frankrike for mange år siden hvor han møtte sin franske kone (Isabelle). En gang i blant er de i Marokko og de bygger nå en liten leilighet i Dakhla.

Etter besøket på restauranten hvor vi begge blir kjent med vannrøret, tar de oss gjennom Dakhla. Mens de snakker inviterer de oss til middag på en senegalesisk restaurant, fordi de har hørt at vi også går til Senegal å gå. 

Han (Dalil) er en flamboyant type som alle kjenner og derfor ender vi opp på en senegalesisk restaurant og spiser en typisk senegalesisk rett. Noe med ris og fisk.

senegalesisk restaurant
senegalesisk restaurant

Gretel leter fortsatt etter en god frisør, Dalil kjenner en, og ringer med en gang. Det er fortsatt plass og vi kan gå umiddelbart. Det er en herre- og damefrisør. Men ifølge tradisjonen klippes kvinner i et eget rom og kun av sjefen selv.

Selma og Dabia

Senere går vi litt lenger til en butikk hvor eieren sitter på gulvet og drikker te. Dalil kommer dit oftere for moro skyld og for å slappe av.

Vi setter oss ned på et teppe og får etter en stund "den beste teen i Sør-Marokko". Det er noen flere mennesker og det fortelles historier om livet i Marokko. Selma, eieren er en feit kvinne som ikke har flyttet. Hun lager bare te.

Sella er veldig religiøs og ved 5-tiden må hun be for tredje gang denne dagen. Mens vi sitter stivt ved siden av henne, begynner hun å resitere versene sine og kneler fremover.

Da kommer Dabia, en venn av Selma, inn. En veldig tilstedeværende type med de største historiene. Hun tar det mindre presist med tradisjonene og forteller at hun har vært gift seks (!) ganger. Jo koseligere det blir, jo lenger synker hodeskjerfet hennes.

Da oppstår ideen om å spise dromedarkjøtt sammen i morgen. Selma har et nomadetelt langt utenfor byen som hun kun bruker på fritiden.

Vi avtaler neste dag klokken ni på markedet for å handle litt.

Kamelkjøtt med sand i teltet

Klokken 9 møtes vi på det overbygde markedet og får frukt og grønt. Det er fantastisk å gå gjennom byen sammen med lokalbefolkningen. Ved siden av frukt og grønt ligger fiskeavdelingen med mange boder. Hos en av dem prater vi med selgeren som akkurat begynner å filetere en diger fisk.

Det er selvfølgelig også mange slaktere, men litt lenger går vi til en spesialslakter som har spesialisert seg på kamelkjøtt. (Egentlig dromedarkjøtt, en pukkel) En ny sending har nettopp kommet med enorme biter av dyret. Dabia vet nøyaktig hva hun vil. Dromedarens pukkel ser ut til å være den mest spesielle, så vel som leveren. Vi tar med oss ​​alt.

Få dromedarkjøtt
Få dromedarkjøtt

Så går vi til teltet. Dette viser seg å ligge rundt 40 kilometer utenfor byen og er egentlig et slags fritidsovernatting for Selma og familien hennes. Det er ganske primitivt, men vi kan sitte på tepper og puter.

Dabia er i full gang med å tilberede måltidet. Hun skjærer kjøttet, trer det på spyd og legger det på en slags grill.

Litt senere nyter vi kjøttet. Den har en nøytral smak og er etter vår mening ikke eksepsjonelt velsmakende eller skitten.

Selma bruker hele ettermiddagen på å lage tradisjonell te, hennes spesialitet.

Tilberedning av måltid
Tilberedning av måltid

Dabia starter med å lage en stor tallerken. Ris i buljong, med kokt dromedarkjøtt. Vi sitter i en sirkel og alle spiser fra bollen. Dabia liker tradisjonelt og spiser med hendene. Tallerkenen er alt annet enn fri for sand. Den sterke ørkenvinden hyler rundt teltet og sanden virvler også rundt i teltet av hjertens lyst.

Koselig rundt skålen
Koselig rundt skålen

Etter denne fantastiske opplevelsen får vi hjemmelaget yoghurt og frukt. Så strekker vi oss alle ut på gulvet for å slappe av.

Teltet | Overland i Marokko
Teltet | Overland i Marokko

Ørkendusj og farvel til Marokko

Etter at vi har kommet oss etter måltidet rydder vi opp og kjører tilbake til byen. På veien er det mulig å ta en dusj ved en naturlig kilde. Det viser seg å være en enorm slange med varmt, svovelholdig vann. Vi tar av oss klærne og lar en tjener ta en full dusj. Kvinnene beholder kjolene på. Vi ligger på gulvet og har det mest moro.

Ørkendusj | Overland i Marokko
Ørkendusj | Overland i Marokko

Da er det på tide å si farvel. Alltid et vanskelig øyeblikk... Å få venner og si farvel igjen.

Vi går tilbake til bobilen og opplever at besøket i Dakhla tok to dager lengre enn forventet.

Vi ser tilbake med en utrolig glede på en stor måned i Marokko, hvilke herlige mennesker, for en varm velkomst! Nå må vi forberede oss på å krysse grensen til Mauritania dagen etter. På vei til neste eventyr, men mer om det neste gang.

NoFear reiser

NoFear Travel

En Drent og en friser har fanget reisefeilen og reiser verden rundt med 4×4-camperen sin. Vi er Cor og Grietje fra NoFear Reizen og vi tar deg videre roadtrip eventyr.

Har du sett en feil? Spørre? Bemerke? Gi oss beskjed i kommentarene!

Vil du motta gode reisetips og fordeler hver måned?

logo-verden reisende-grå-1
Oversette "
6 Aksjer
6 Aksjer
Kopier link