Madagaskar på scooter | Del 3 | Antsirabe

Som får det i hodet å kjøpe en brukt scooter i hovedstaden i Madagaskar å kjøpe? Å reise mer enn 4.000 km over denne enorme øya? Ingen før meg hadde noen gang kommet på denne ideen. Jeg gjorde det nettopp og oppdaget det ekte Madagaskar. Reis med meg til den røde øya og bli kjent med baobabene, lemurene, kameleonene, snøhvite strendene og fremfor alt det gjestfrie malagasiske: TONGA SOA. I denne delen reiser jeg til Miandrivazo for en tredagers kanotur på Tsiribihina-elven.

Les også:

Innholdsfortegnelse

Noen dager i Madagaskars vannby: Antsirabe

Antsirabe er den nest største byen på Madagaskar etter Antananarivo og Tamatave. Det ser ut til at det bor nesten 300.000 XNUMX mennesker der, men man merker det ikke i det hele tatt når man går gjennom sentrum. Det føles mye mer som en overdimensjonert landsby. Spesielt når du ser en tidligere Ajax-spiller dra på et trafikkskilt.

I kolonitiden ga franskmennene kallenavnet Antsirabe 'Ville de l'Eau' på grunn av tilstedeværelsen av termiske bad i og rundt byen. Jeg besøker Hôtel des Thermes nær sentrum og får en herlig massasje til en rimelig penge (25.000 XNUMX Ariary er seks Euro).

Antsirabe er også kjent for det store antallet pousse pousse-taxier. Dusinvis av unge menn løper eller sykler lungene ut for å trekke en dekket rickshaw. Det er et fargerikt syn da de fleste rickshawer er vakkert dekorert.

En pousse pousse foran den tidligere togstasjonen i Antsirabe

Jeg blir i Antsirabe i to hele dager og trives veldig godt der. Det er mye å oppleve i Antsirabe og området rundt. Jeg vil snart dedikere en egen blogg til det.

En tidlig avreise til Miandrivazo

På mitt nostalgiske hotell Le Trianon får jeg et tips fra bartenderen. "Eric, du burde virkelig kjøre scooteren din til Miandrivazo. Der har en venn av meg et hotell nær elven. Der kan du ta en tredagers kanotur på elven Tsiribinha som tar deg til Belo.' Jeg synes ikke ideen om en kanotur er så gal. "Men hva gjør jeg med scooteren?" «Jeg ringer kompisen min. Jeg synes den scooteren passer fint i kanoen.

Før daggry drar jeg til Miandrivazo. Avstanden er ca 220 kilometer og veien ser ikke ut til å være like god overalt. Jeg må også ta hensyn til alle slags trafikanter, som for eksempel sebu-vogna. Vognen trukket av en eller to zebus er det foretrukne transportmiddelet på Madagaskar. Selv i de større byene ser du dem overalt.

Rushtiden i Antokofoana er rundt klokken åtte. Flere titalls mennesker går langs veien og minibusser venter på passasjerer. På avstand virker kaoset stort, men først der kjører jeg rett og slett forbi det.

Frokost i Betafo og fyll bensin på Shell

En deilig morgensol smiler til meg når jeg kjøper noen ferske oljeboller i Betafo. Oliebollen-mannen sitter bare på veien og baker oljebollen i en panne på et kullbål. Jeg synes den fargerike runde hatten hans er mer attraktiv på en kvinne, men han er veldig tydelig på det. «Jeg er en Betsileo og alle her bruker denne hatten. Mann og kone.' Jeg får en kopp kaffe av naboen hans. Jeg kunne ikke ønsket meg en bedre frokost. Slakteren over gaten hilser vennlig: 'Salama!'

Ved ti-tiden er kvinner opptatt på de enorme risplantasjene. Når de ser meg komme langveisfra på scooteren min, legger de ned verket et øyeblikk for å vinke. «Salama vaza,» roper de med full gass.

Bensinstasjoner er sjeldne utenfor de større byene. 157 km fra Miandrivazo stopper jeg for å fylle bensin på den eneste bensinstasjonen mellom Miandrivazo og Antsirabe.

En kaffepause og dårlig veidekke

Reisen går jevnt og trutt. Veien snirkler seg rundt noen bakker nå og da, men er ellers rett og i god stand. Jeg tar jevnlig pause for å nyte de vakre omgivelsene.

Zebus i det kuperte landskapet på Madagaskar

Rundt klokken tre har jeg tilbakelagt 150 mil og det er tid for bensinstopp. I landsbyen Morafeno helles bensinen i tanken via litersflasker.

Overfor står en liten kiosk hvor jeg får servert den siste kaffen fra en stor termos. Det er mye støy fra naboene. «De er fulle alle sammen», sier kaffedamen. «De har drukket billig alkohol fra plastposer fra klokken 12.00. Pffff,» sukker hun.

Så passerer jeg baksiden av en reklametavle. Jeg stopper og snur på veien for å ta et bilde av dette berømte skiltet. På den står kunngjøringen om at det er en Shell Station i 152 km. Jeg synes det er veldig tidlig, men jeg kan i hvert fall bekrefte at det stemmer.

Reklametavle for å annonsere Shell-stasjon om 152 km

I løpet av de siste tretti kilometerne til Miandrivazo er veibanen noen steder svært dårlig. På lang avstand ser jeg unge menn stå ved hullene med spader. Når jeg er i nærheten begynner de plutselig å måke sand ned i hullene. Og så strekker de ut hånden for en "gave". De slynglerne.

Reparasjon av den dårlige veibanen nær Miandrivazo

De 'harde' veiarbeiderne poserer i nærheten av Miandrivazo

Velkommen til Miandrivazo

Etter mer enn 210 kilometer må jeg fortsatt ta en farlig sving før jeg kan starte nedstigningen til Miandrivazo. Som med enhver større by, er det et velkomstskilt fra Bank of Africa. Bankens skilt representerer kun byer hvor en filial av banken er lokalisert. Det er nyttig å vite, for det betyr at det også finnes en minibank. For eksempel, når du forlater en by, er det alltid et skilt med navnet på neste by med en filial av Bank of Africa.

Mange mindre steder har ikke minibank i det hele tatt, enn si en bankfilial. Men Miandrivazo er en storby etter malagasiske standarder. Byen har mer enn 100.000 XNUMX innbyggere.

Bank of Africa billboard velkommen til Miandrivazo

Jeg trenger ikke å søke etter Hotel Baobab. Hotellet ligger i nærheten av elven Mahajillo. Det er bare én vei som fører til den elven. Ved ankomst til hotellet sitter Gilbert allerede i salongen. «Er du Erik? Jeg er din guide for morgendagens kanotur.

Det er ikke nødvendig å forhandle ettersom turprisene er regulert. Jeg betaler 600.000 150 Ariary (2,5 euro) for XNUMX-dagers turen. "Det er for alt, mat, drikke, overnatting og scooteren din," sier Gilbert.

Gilbert hjelper meg deretter til avdelingen til Bank of Africa for å ta ut penger. Dessverre er den eneste bankens minibank i en by med 100.000 XNUMX ute av drift. «De kommer for å fylle automaten om morgenen. Den er tom.' Jeg benytter anledningen til å gå til frisøren.

Gilbert tar farvel på Hotel Baobab. «I morgen tidlig tar jeg med teltet og proviant til turen. Hvis du forsikrer deg om at du har tjent inn, drar vi rundt klokken ni.

I morgen tidlig skal jeg oppleve alt. La oss se om den scooteren passer i kanoen...