caribu! Med andre ord, velkommen til min eventyrlystne roadtrip blogg om Afrika. Jeg er Eric og jeg reiser (allerede tre år nå) med scooter og bil gjennom Afrika. I denne bloggen scooter jeg forbi sebraer på motorveien og jeg tar en båttur på Lake Naivasha med et besøk til Crescent Island (anbefales!).
Flere Afrika-blogger fra Eric
- Roadtrip Afrika (1) | 62.000 XNUMX km – introduksjonen
- Roadtrip Afrika (2) | Grenseovergang Uganda - Kenya (ett stopp grense)
- Roadtrip Afrika (3) | Snø i Kenya og Iten (Home of the Champions)
- Roadtrip Afrika (4) | Kerio-dykkere og skolebarn
- Roadtrip Afrika (5) | Lake Bogoria og omegn
- Roadtrip Afrika (6) | Mogotio og Nakuru nasjonalpark
- Roadtrip Afrika (7) | Nakuru–Naivasha
- Roadtrip Afrika (8) | Emali–Oilitokitok–Amboseli
- Roadtrip Afrika (9) | Oloitokitok og omegn
- Roadtrip Afrika (10) | Taveta – Tsavo West nasjonalpark
Fra Nakuru til Naivasha
Det fortsetter jevnt på motorveien mot Naivasha. Rundt elleve stopper jeg for en sen frokost. Det består igjen av to smokies denne morgenen. Selgeren som manøvrerer røykevognen sin langs motorveien gir meg til og med et hardkokt egg.
Ved veirestauranten rynker jeg pannen et øyeblikk. Hele biter av geit (choma) går på grillen der. Og at det er geit blir tydelig når jeg ser de stekte geitehodene på vitrineskapet ved siden av. "Rafiki (swahili for venn), smak." Geitebakeren holder en nystekt geitskive foran meg. Jeg peker på røyken og takker høflig nei til testen.
Halvveis bestemmer jeg meg for å forlate motorveien i retning Elementariasjøen. Ved kysten finner jeg noen få fiskere, men de enorme koloniene av flamingoer er ikke der. "Flom, rafiki."
Lake Naivasha og Crescent Island
Jeg må stoppe under en viadukt langs motorveien nær byen Naivasha. En rekke sebraer beiter i veikanten der. Og det er ikke hverdagskost. Normalt bor sebraene i den nærliggende nasjonalparken rundt Lake Naivasha. Men hva gjør du som sebra, når gresset langs motorveien tilsynelatende ikke er til å nyse av...
I Naivasha kjører jeg da en runde, men det er egentlig ikke så mye å oppleve. På tide å ta turen til sjøen. Jeg følger skiltet: 'Lake Naivasha Boat Safari.' Og litt senere må jobbe hardt for å komme rundt all gjørma. Også her har flom satt sine spor. Noen få indianere (fra Mombasa) står ved en kiosk. De har nettopp kommet tilbake fra en båttur på Lake Naivasha. Til tross for en vanskelig reise på grunn av de mange flommene, likte de det synlig. "Så mange krokodiller og flodhester, sir!"
I mangel av turister (det er Covid-tid) charter jeg en privat båt. Etter femten minutter med pløying gjennom sumpen svømmer de første flodhester mot meg. På Lake Naivasha Resort er det hele prisen. "Anlegget mater flodhester," forteller kapteinen min til meg.
Et absolutt must: Crescent Island
Så bestemmer vi oss for å seile til Crescent Island. En unik opplevelse! Området har vært rammet av flom fra fastlandet de siste årene. Imidlertid har de ville dyrene blitt igjen! Inkludert en leopard som ikke viser seg.
Du kan gå fritt rundt på øya. Det er bare noen få vakter for å holde deg unna bøflene. For resten kan du gå overalt og nyte sebraer, gnuer, ulike antilopearter og den absolutte hovedattraksjonen: sjiraffer.
Det er så utrolig når jeg filmer fra noen få fots avstand fra en sjiraffunge, mens moren holder øye med omtrent fem meters avstand.
Lake Naivasha Resort
Etter båtturen går jeg meg vill igjen (det er en veldig irriterende egenskap hos meg). På veien passerer jeg en av de mange nederlandske blomsterdyrkerne som er aktive i denne regionen i Kenya. På grunn av covid kan jeg dessverre ikke komme meg forbi porten. Der, men jeg har selvfølgelig et bilde av det vaiende Feyenoord-flagget av Van den Berg Roses.
Alle veier kommer etter hvert til en blindvei her og i mørket googler jeg om det er et hotell i nærheten. Fra 200 for 60$ annonserer Lake Naivasha Resort på Booking.com (NB Geniuspris; se her for forklaring). Og der går jeg på scooteren min. Ved inngangen vet de ikke hva de skal gjøre med meg. Vaktene vet ikke bedre enn at det kenyanske innenriksdepartementet har avskrevet feriestedet. Henvendelse i resepsjonen viser at jeg er hjertelig velkommen. Min reservasjon har kommet.
Vel, der er jeg i min shorts og oransje skjorte. Mellom båndene og miniskjørtene til de ansatte i innenriksdepartementet. Uansett hvor vakkert hotellkomplekset er, gi meg vanlige gjestehus. Plasthansker pluss ansiktsmaske kreves til middag og frokost. Ingen munter prat med eieren eller nyttig informasjon i resepsjonen. Det er tusen i et dusin av denne typen hoteller. Bare plasseringen er forskjellig. Alt er tilrettelagt perfekt. Det er til og med en ansatt som sørger for at flodhester fra sjøen – i hagen adskilt av et elektrisk gjerde – nyter alle slags delikatesser.
I neste blogg skal jeg kjøre til Nairobi, bo noen dager i Jungle Villa of Charlies Travel og deretter reise til Amboseli nasjonalpark.
Flere Afrika-blogger fra Eric
- Roadtrip Afrika (1) | 62.000 XNUMX km – introduksjonen
- Roadtrip Afrika (2) | Grenseovergang Uganda - Kenya (ett stopp grense)
- Roadtrip Afrika (3) | Snø i Kenya og Iten (Home of the Champions)
- Roadtrip Afrika (4) | Kerio-dykkere og skolebarn
- Roadtrip Afrika (5) | Lake Bogoria og omegn
- Roadtrip Afrika (6) | Mogotio og Nakuru nasjonalpark
- Roadtrip Afrika (7) | Nakuru–Naivasha
- Roadtrip Afrika (8) | Emali–Oilitokitok–Amboseli
- Roadtrip Afrika (9) | Oloitokitok og omegn
- Roadtrip Afrika (10) | Taveta – Tsavo West nasjonalpark
Har du sett en feil? Spørre? Bemerke? Gi oss beskjed i kommentarene!