scooter roadtrip Afrika (11) | Wundanyi–Taita Hills–Kilifi

I den ellevte bloggen kommer jeg inn Kenia fra Sentrim Tsavo East lodge til Wundanyi i Taita Hills. Etter noen dager i Wundanyi flytter jeg til den vakre Taita Hills Safari Lodge. Denne bloggen ender i Kilifi, på den uovertrufne swahilikysten.

Noen dager i og rundt fjellene i Wundanyi

Etter et omfattende farvel fra det fantastiske personalet på Sentrim Tsavo East Lodge, tar en ansatt meg til bensinstasjonen i Voi. Der går jeg over til scooteren min og kjører mot fjellene i Taita Hills (høyde ca. 2.300 meter). På den nye motorveien (A6) som ender 100 km sør i Taveta på grensen til Tanzania (rett gjennom Tsavo West National Park). Denne gangen tar jeg imidlertid til høyre etter 30 km i Mwatate. Herfra fører også en ny vei med ganske mange hårnålssvinger opp til Wundanyi på 1.400 meter.

I Wundanyi, som med ca. 50.000 XNUMX innbyggere fortsatt er en relativt stor by etter kenyanske standarder, flytter jeg inn i Taita Rocks Hotel. Jeg blir der i tre netter. Om dagen koser jeg meg. På scooteren utforsker jeg de fjellrike omgivelsene via mange svingete stier. Jeg besøker det lokale Taita-markedet og rapporterer til fotballstadion på lørdag hvor den lokale FC spiller en seriekamp.

Mwatate, Maktau og Bura

I oktober er været veldig fint. Forskjellene er virkelig store mellom de lave slettene sør for fjellet og selve fjellområdet. I fjellet regner det med en viss regelmessighet. Mens i lavslettene (Tsavo West) er det en enorm tørke. Mange bøfler og antiloper har siden dødd. Skrottene stinker i en time i vinden og jeg kan kjenne lukten på fem kilometers avstand.

På scooteren min veksler jeg på safari på motorveien med turer gjennom fjellet. Opp via Bura og rundt fjellet til Wundyani. I Mwatate fyller jeg alltid på med slikkepinner. Jeg gjør de små jeg møter underveis veldig glade (og mamma vil alltid ha en også). Hos frisøren lot jeg meg måle til ny hårklipp.

Taita Hills Wildlife Sanctuary

I mellomtiden har jeg også hatt et ganske farefullt eventyr i naturreservatene Taita Hills og Lumo. Fra motorveien fulgte jeg et veiskilt til et monument fra første verdenskrig. En forsømt jernbanelinje går gjennom Taita Hills og Lumo. Den løp en gang fra Kenya, kolonisert av England, til Tanganyika (tysk territorium) og var et strategisk punkt hvor tusenvis av (hovedsakelig) afrikanske soldater kjempet mot hverandre for sine britiske og tyske befal.

Monumentene er ikke mange, men det var ikke min bekymring (se nedenfor om det vakre museet i lobbyen til Taita Hills Safari Lodge om dette slaget under første verdenskrig).

Slik havnet jeg uoffisielt i reservasjonene. Etter en del klatring over en sandsti rapporterte jeg på Tsavo Bluff Lodge. Barpersonalet ble derfor helt overrasket over at jeg parkerte scooteren min foran panoramarestauranten deres. Etter en kopp kaffe viste de meg hvordan jeg skulle komme meg til utgangen av reservatet. "Vær oppmerksom, for ser du den flokken med elefanter der?"

Oh og advart teller for to. Men hva om scooteren din ikke samarbeider? Med andre ord, akkurat der flokken med elefanter stoppet, stoppet scooteren min. Heldigvis gikk den steinete stien nedover og det var ikke så verst å dytte scooteren. Over to kilometer lang... Helt til jeg nådde utgangen av Lumo (Taita Hils Game Reserve og Lumo grenser til hverandre). Det var stor bestyrtelse. «Hvordan kom du deg inn, fordi scootere er forbudt? Så vi kan ikke kreve inngangspenger (30 dollar).'

Og for et fantastisk sted Kenya er. Etter en halvtimes gange med scooteren sto jeg ved siden av motorveien. En motorsyklist stoppet og tryllet frem et tau. En halvtime senere var vi på bensinstasjonen i Mwatate og scooteren min var fullstendig demontert. Problemet: mye sand i forgasseren.

Vil du vite mer om safari- og overnattingsmuligheter i Taita Hills Game Reserve og Lumo? Les bloggen via lenken under.

Les også: Roadtrip Afrika (10) | Tsavo Western nasjonalpark

Fra Taita Hills til Kilifi (220 km) via Bamba

Etter halvannen uke er det tid for den uovertrufne swahilikysten. For det kjører jeg først 50 km til Voi. Der svinger jeg inn på motorveien Nairobi – Mombasa. Noen ganger er det nødvendig å være forsiktig på scooteren. Med hver møtende lastebil kommer jeg til å kjøre på kanten som en forholdsregel. For å unngå å bli blåst av veien av lufttrykket. Etter en time tar jeg en pause i en enorm suvenirbutikk, som ikke har vært i stand til å selge en eneste suvenir på flere måneder på grunn av Covid.

Og så nyter jeg det til det fulle, for noen få gjetere leder flokken sin over motorveien med verve (se youtube-video).

Til neste blogg!