Roadtrip Afrika (6) | Ekvator (Mogotio) og Nakuru nasjonalpark

I denne bloggen fortsatte i scooteren min roadtrip dør Afrika og hold deg nær ekvator i noen dager Mogotio, Kenia. Jeg fortsetter så veien mot Nakuru nasjonalpark og ankommer klissvåt til Nakuru. Men det er ikke alt... Hvor ble det av det kinesiske eselslakteriet? Hva er en Smokey? Hvor kommer den beste honningen fra? Dette er alle spørsmål som vil bli besvart i denne bloggen.

En hvit mann (Mzungu) på en scooter

Ingenting slår å kjøre scooter Kenia. Hvorfor egentlig? Først og fremst er det selvsagt lokalbefolkningens forundring. Scootere er svært sjeldne i Kenya. Siden rundt tjue år har importen av billige motorsykler vært ute India en Kina forbudt scooteren som transportmiddel. Overalt hvor jeg stopper vekker jeg mye oppmerksomhet. Og underveis blir jeg jevnlig applaudert: 'Mzungu!!!'

Du finner også ut at de fleste kenyanere (utenfor nasjonalparkene) faktisk aldri kommer i kontakt med en mzungu. Turister kjører i bil og jakter egentlig bare (som regel med guide/sjåfør) fra naturpark til naturpark. Det er knapt noen hvite mennesker utenfor de vanlige turiststiene. Og med de små er jeg litt av en sensasjon. Uansett hvor redde de er for den høye hvite mannen på sparkesykkelen... Heldigvis bryter alltid tamtams (slikkepinner) jeg deler ut isen.

På tide med en smokey

Fra Lake Bogoria Jeg går i retning Mogotio. I en landsby på veien stopper jeg for å score en smokey. Smokeys er bratwurst som blir kjørt rundt i landsbyene i en vogn av lokale selgere. Like velsmakende er de kokte eggene (med en deilig krydret saus av tomat, løk og salt). Er kostnadene håndterbare? (en Smokey koster 30 og et egg 20 KES eller 0,3 og 0,2 euro).

bemerkning: I Kenya kalles kenyanske shilling 'Bop'. Så pølsen koster 30 bop...

Og til tross for at de store Shell- og Total-fyllestasjonene i økende grad dominerer gatebildet i Kenya, er det fortsatt nok ensylindere i de tynt befolkede regionene. Noen ganger med en slik pendel og noen ganger uten...

Verdensberømt Baringo-honning

Spør en av de 50 millioner kenyanerne hvilken honning som er best, og svaret er: Baringo honning. Rett før meg Baringo fylke Jeg kjøper en krukke med honning fra en av de mange veibodene. En kort smaksprøve senere og konklusjonen er: Ingenting slår ren natur BARINGO HONNING!

Skilpadder

Dette er déjà vu. I 2017 kjørte jeg på samme vei og husker at jeg tok tre skilpadder av veien. I dag må jeg jobbe igjen. Skilpadden er ikke så glad når jeg tar den opp. Han prøver å bite meg, men jeg kan ikke motstå. Jeg vil rett og slett ikke ha det på samvittigheten at en bil eller minibuss kjører over ham med nødkorridor.

På ekvator i Mogotio

Ja, jeg er tilbake. Jambo, Kenya! "Du krysser nå ekvator." Jeg må forklare melon- og mangoselgerne ved ekvator hvordan man tar et bilde med en iPhone.

Så stopper jeg ved en bilvask. På tide å rense scooteren min.

Esler, slakterier og kinesere

I 2017 kjørte jeg nordover fra Nakuru tidlig på morgenen. I nærheten av Mogotio var hele veien befengt med esler. Årsaken til dette ble klart for meg litt senere. Kinesere hadde åpnet et eselslakteri. Jeg fikk ikke ta bilder og ble tatt bort av noen kinesiske sikkerhetsvakter.

Nå er jeg tilbake. "Hvor er eselene?" Jeg spør. «Det har gått helt ut av hånden. Vi forsto ikke at kineserne spiser eselkjøtt. Men det var ikke hovedproblemet. I dette området er det mange stammer som er avhengige av esler. De Turkana en Pokot bare for å nevne to. Og de er ikke venner. Så snart begynte alle å stjele esler. Kineserne betalte for hvert esel, men spurte aldri hvem som eide det... I tillegg kastet de ganske enkelt mye innmat over gjerdet til slakteriet deres. Og det skapte et nytt problem med hyener. Den kenyanske regjeringen har grepet inn i år. Kineserne er borte igjen og slakteriene er stengt, se nyhetssaken under.

Les her: https://www.kenyanews.go.ke/ban-on-donkey-slaughtering-slows-business-in-mogotio/

Pøsende regn fra Baringo til Nakuru

På under en halvtime har været snudd totalt. Etter en klarblå himmel kom de første muntre skyene. I mellomtiden er himmelen nesten mørk og jeg kjører gjennom pytter av regn mot katastrofe. Baringo fylke ønsker meg en hyggelig reise. Nakuru fylke ønsker meg velkommen til deres land med ubegrensede muligheter. 30 km foran Nakuru Jeg holder hus på en gård i mer enn to timer. Så kjører jeg plutselig på en motorvei med enorme reklametavler (alkohol, gambling og Coca Cola) inn til metropolen Nakuru.

Etter kenyanske standarder er Nakuru en ekte metropol med over en million innbyggere. Bare Nairobi (5 millioner) og Mombasa (2 millioner) er større. Byen vokser også tilsvarende. Det er bygget en ekte trefelts motorvei. Likevel føles Nakuru fortsatt som en veldig stor landsby. I et nytt kjøpesenter varmer jeg opp etter det kraftige regnet.

Javas kaffekjede er alltid bra. Deilig kaffe, ferske smoothies og utmerkede meksikanske burritos. Et annet fenomen er supermarkedskjeden Naivas. En mega Albert Heijn kan slikke fingrene når det gjelder sortiment. Bare fruktavdelingen. Gå og se og opplev det når du er i Kenya (bare i de større byene).

Nakuru nasjonalpark

Jeg fortsetter veien til Nakuru nasjonalpark. Nakuru NP er populært og besøkt av mange turister i Kenya. Fra Nairobi kjører varebilene på den fantastiske panorama-ruten Great Rift Valley av Lake Naivasha naar Nakuru. For å komme fra Nakuru til Maasai Mara å kjøre.

Nakuru NP er en av få parker i Kenya hvor det hvite neshornet fortsatt kan beundres i naturen. Du finner også bøfler i store mengder.

Etter mitt besøk i Nakuru nasjonalpark fortsetter jeg veien. I neste blogg møter jeg sebraer på motorveien, jeg går en tur på Crescent Island i Lake Naivasha, jeg møter Feyenoord-fans og bor på et femstjerners hotell ved Lake Naivasha.